Det Norske Akademis Ordbok

sjenkelvikning

sjenkelvikning 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; sjenkelvikningen, sjenkelvikninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjenkelvikningen
ubestemt form flertall
sjenkelvikninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Schenkelweichen; annet ledd verbalsubstantiv til vike, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
ridning
 øvelse i dressurridning som går ut på at hesten (nesten uten å dreie kroppen til siden) beveger seg sidelengs og fremover samtidig, ført ved hjelp rytterens ene sjenkel
SITATER
  • rytterne jobbet med traverser og skjenkelvikninger, volter, bakbensaktiviteter og halvparader
     (Bergens Tidende 20.05.2007/8)
  • [på gården] går det både i skjenkelvikning og fordelsvending. Store tunge hester adlyder elegant det rytterne ber dem om
     (Dagsavisen 07.08.2007/24)
     | jf. fordelsvending