ellipse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ellipsen, ellipser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ellipsen
ubestemt form flertall
ellipser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eli`psə]
ETYMOLOGI
via latin ellipsis, fra gresk elleipsis 'utelatelse'
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap
forkortet uttrykksmåte
; uttrykksmåte hvor noe er utelatt
EKSEMPEL
-
i «noe er galt, men jeg vet ikke hva» (dvs. «hva som er galt») kan man si at man har ellipse
SITAT
-
psykologisk sett står repetisjonene på linje med stakkatostilen i den korte parataksen [dvs. den grammatiske sideordningen], ofte med ellipse| jf. paratakse
2
litteraturvitenskap
del av (den fiktive) tiden i en fortelling (roman, novelle
e.l.) som ikke blir fortalt
SITAT
-
i romanen som til sist offentliggjøres, er denne delen [dvs. den tidligere publiserte teksten «Rytterne. Fragment av en roman»] blitt en ellipse, et tomrom. Bokens tredje kapittel, «Beleiringen», begynner med setningen: «Efter uhellet med hesten som hadde styrtet, var hertugen taus.»(Tore Rem Sin egen herre 280 2009)
3
typografi, ortografi
tegn som består av tre punktumer, som markerer at noe
er utelatt i en tekst
; tre prikker
EKSEMPEL
-
i «hva f…» er «aen» erstattet av ellipse
4
matematikk
kurve hvor summen av et punkts avstander til to faste
punkter (brennpunktene) er konstant
SITAT
-
allerede på gymnaset ble jeg veldig fascinert … av matematikkens egen indre skjønnhet. Og innen matematikken igjen særlig av kjeglesnitt, hvor man fikk frem sirkler, ellipser, parabler| jf. parabel
4.1
i dagligtale
oval form
SITAT
-
solen kastet skarpe, korte skygger av cypressene på den brolagte plassen foran kaféen; blå-grønne ellipser som avtegnet seg under trærnes slanke kjegler