Det Norske Akademis Ordbok

rustning

rustning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rustningen, rustninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rustningen
ubestemt form flertall
rustninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`stniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ruste, avledet med suffikset -ning; jf. tysk Rüstung
BETYDNING OG BRUK
1 
det å ruste(s), dvs. forsyne med utstyr, gjøre forberedelser
 | jf. ruste
SITAT
  • det går fremdeles fremover med rustningen; men endnu er adskillige småting igjen
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 526 1897)
2 
det å ruste(s), dvs. forsyne med krigsmateriell og våpen
SITATER
  • rygtet om de store rustninger
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 264 1873)
  • nedsættelse av rustningerne
     (C.J. Hambro Taler 55 1931)
3 
utstyr
; utrustning
SITAT
  • [han] havde liggende en hel rustning
     (Peter Egge Hjærtet 116 1907)
3.1 
fellesbetegnelse for alle våpendeler som i eldre tid tjente til å beskytte en kriger (og hans hest) mot hugg og støt (særlig panser, harnisk, kyrass, brynje)
 | jf. krigsdrakt
EKSEMPEL
  • en ridder i full rustning
SITATER
  • ta derfor på Guds fulle rustning
     (Ef 6,13)
  • kejser Julian, uden hjelm og rustning, kun med sværd og skjold
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 493 1873)
  • iføre sig en fuld rustning
     (Alexander L. Kielland Fortuna 267 1884)
  • plassen var full av knekter i skinnvamser og rustninger
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 38 1972)
  • rytterne i rustning senket lansene og rente dem i brystplaten til motstanderen
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 118 1989)
  • overført
     
    bøker der ridderne bare er tomme rustninger
     (Jan Kjærstad Menneskets matrise 84 1989)
  • overført
     
    statuer ikledd hvite rustninger av rim og iskrystaller
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
4 
skogbruk
 doning til å kjøre tømmer med
 | jf. geitdoning
SITAT