Det Norske Akademis Ordbok

henrettet

41 treff

  • henrette

    verb avlive (dødsdømt person) ...
  • garrottere

    verb henrette med garrotte ...
  • galgehest

    substantiv hest som ble ofret for at et menneske som var under anklage, skulle slippe å bli henrettet ...
  • bekjenner

    substantiv person som bekjenner, kristen som under kristenforfølgelse hadde lidd straff for sin tros skyld uten å ha blitt henrettet til forskjell fra martyr ...
  • revolusjonsdomstol

    substantiv ekstraordinær domstol (vanligvis med summarisk rettergang) opprettet under en revolusjon, især for å dømme revolusjonens fiender ...
  • uralsk

    adjektiv som gjelder (området rundt) elven Ural eller Ural-fjellene i Russland eller språkfamilien uralsk ...
  • gravearbeid

    substantiv arbeid med å grave noe opp ...
  • domstol

    substantiv institusjon med rett til å avsi dom, stol, sete som dommeren sitter på i retten ...
  • jakobinerklubb

    substantiv lokal avdeling av Jakobinerklubben, en politisk gruppering av ytterliggående revolusjonære under den franske revolusjon ...
  • hyttefadsk

    adjektiv anført av Herlaug Huvudfat ...
  • medskyld

    substantiv skyld som man deler med andre jf. medansvar ...
  • revolusjonsleder

    substantiv leder av en politisk revolusjon eller revolusjonær bevegelse ...
  • carnifex

    substantiv bøddel som torturerte og henrettet dødsdømte slaver eller ikke-romerske borgere ...
  • hoffintrige

    substantiv intrige som utspiller seg i et hoffmiljø jf. alkoveintrige ...
  • byport

    substantiv port i bymur eller byvoll ...
  • morderhånd

    substantiv dø/falle for morderhånd ...
  • revolusjonist

    substantiv person som deltar i eller kjemper for, er tilhenger av revolusjon ...
  • rikskommissær

    substantiv tittel for øverste leder av den tyske sivile administrasjonen ...
  • statsfengsel

    substantiv fengsel for statsfanger, fengsel som administreres av staten eller av en delstat ...
  • standrett

    substantiv domstol med summarisk rettsbehandling, nedsatt under krig eller annen unntakstilstand jf. krigsrett ...
  • æresbegravelse

    substantiv begravelse hvor den døde vises ære (ved offisiell deltagelse eller bekostning eller i form av et visst seremoniell) jf. statsbegravelse ...
  • uforblommet

    adjektiv klar og direkte ...
  • historiker

    substantiv person med historie som fag ...
  • berceuse

    substantiv vuggesang, med eller uten ord, rolig karakterstykke med vuggerytme (især for klaver eller orkester) ...
  • halshugging

    substantiv det å halshugge, jf. giljotinere, henrettelse på denne måten ...
  • brennemerke

    verb merke (i pannen) med brennejern, merke (dyr, gjenstander) med svimerke for å markere eierskap, tilhørighetsforhold, sette skamplett på ...
  • nakkeskudd

    substantiv skudd som går gjennom hodet bakfra, jf. nakke, akevitt av simpel kvalitet, fremstilt av sulfittsprit ...
  • utrenske

    verb fjerne (noe uønsket), rense ut ...
  • forhekse

    verb bringe ut av sin vanlige (sunne) tilstand ved hekseri, magi, fortrylle ...
  • represalie

    substantiv motforholdsregel, erstatning ...
  • pelotong

    substantiv hæravdeling av størrelse som en tropp, eksekusjonspelotong ...
  • sirkusnummer

    substantiv innslag, nummer i sirkusforestilling, handling som minner om et sirkusnummer, i utførelse eller presentasjon ...
  • forbryter

    substantiv person som har gjort seg skyldig i en grovere straffbar handling, en forbrytelse ...
  • prompte

    adjektiv rask, straks ...
  • skyting

    substantiv det å skyte(s), fyre av skudd, hendelse, situasjon, episode hvor det er avfyrt skudd ...
  • quisling

    substantiv tilhenger av Vidkun Quisling og hans politiske syn, person som støttet Quisling (og frivillig samarbeidet med okkupasjonsmakten), især person som opprettholdt medlemskap...
  • begrave

    verb grave ned, dekke, skjule nede i eller under noe, få bort fra, tilbaketrenge legge (en død person) i graven (på seremonielt vis) jf. bisette ...
  • miste

    verb bli skilt ved (mot egen vilje), ikke kunne holde fast på (noe man har sin oppmerksomhet rettet mot) (midlertidig eller permanent) bli, være avskåret fra samvær...
  • lov

    substantiv rettsregel som vedtas av statsmakt og som er bindende for innbyggerne og de øvrige statsmaktene, samlede kodifiserte rettsregler i et samfunn, bestemmelse(r) som, etter overens...
  • uten

    adverb, preposisjon og subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon), og (arkaiserende) konjunksjon på, ved utsiden, yttersiden, jf. utenbygding, utenfor, bortsett fra, med mindre, men (snarere) ...
  • død

    substantiv det å dø, opphøre å leve, den makt som tenkes å forårsake at livet opphører, (vanligvis som) beinrangel (ofte med bestemte attributter, s...

Viser treff 1 til 41 av 41 totalt