Det Norske Akademis Ordbok

henrette

henrette 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhenrettelse
verbalsubstantiv
henrettelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk hinrichten; grunnbetydning 'dømme bort (fra livet)'; se også henrettelse
BETYDNING OG BRUK
avlive (dødsdømt person)
SITATER
  • da det ble morgen, fattet alle overprestene og folkets eldste vedtak om å få Jesus henrettet
     (Matt 27,1)
  • jeg kalder det myrdet; – de har henrettet ham uden lov og dom
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 83 1873)
  • Theodorik henrettet Boëthius etter hoffintriger som historikerne ikke har gjennomskuet
     (Trond Berg Eriksen Augustin 310 2000)