Det Norske Akademis Ordbok

pelotong

pelotong 
substantiv
BØYNINGen; pelotongen, pelotonger
UTTALE[pelotå´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk peloton 'flokk, avdeling'
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, om eldre eller utenlandske forhold (eller om buekorps)
 hæravdeling av størrelse som en tropp
SITATER
  • det gikk som et støt gjennem kompaniet. Øinene søkte usikre fra pelotong mot pelotong
     (Sigurd Christiansen Menneskenes lodd 213 1945)
  • første pelotong av skoleeskadronen svinget frem på plassen og tok stilling på venstre side av avsperringen
     (Carl Just Carl Johans gate 304 1950)
     | jf. skoleeskadron
  • dialektalt
     
    i den fåmente plottongen stod sønner av dem som blødde under Jørgen Bjelkes faner
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 69 1959)
     | jf. fåment
  • [bue]korpsene er vanligvis inndelt i 2 kompanier, hvert kompani i 2 pelotonger
     (Bergen byleksikon (2009) 138)
2 
eksekusjonspelotong
SITATER
  • blive taget tilfange, afvæbnet og kanske skudt af en peloton soldater
     (Alexander L. Kielland Omkring Napoleon 438 1905)
  • de tyske soldatene som var med i pelotongen som henrettet Hansteen og Wickstrøm
     (Jon Michelet Gullgutten 355 2014)