Det Norske Akademis Ordbok

lov

Likt stavede oppslagsord
lov 
substantiv
BØYNINGen / et; loven / lovet
UTTALE[lå:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt lof (nøytrum); samme ord som lov
BETYDNING OG BRUK
1 
tillatelse
 | jf. forlov
EKSEMPLER
  • be om lov (til noe)
  • gi noen lov til noe
  • få lov til noe
  • gjøre noe uten lov
  • jeg vil få lov til å minne om …
     | jeg tillater meg å minne om
SITATER
  • jeg har ikke lov til at sige mere
     (Henrik Ibsen De unges forbund 121 1874)
  • han har gaat tilsjøs paa egen lov
     (Jonas Lie Rutland 151 1880)
     | uten å spørre noen om tillatelse
  • jeg spør ikke nogen om lov til at bære [munduren] her inde
     (Henrik Ibsen Vildanden 75 1884)
  • [du] gav mig lov til at bruge af alle dine skatte
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 109 1899)
  • [fornøye seg] det vil vi saa gjerne allesammen … vi faar bare saa sjelden lov
     (Jonas Lie Gaa paa! 199 1882)
  • jeg har indhentet hans lov
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 197 1915)
  • har du lyst så har du lov
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 204)
  • hvis jeg ikke sa det til noen, skulle jeg «få lov»
     (Arne Bang-Hansen Fra mitt skjeve hjørne 23 1985)
1.1 
mest dialektalt
 løfte
UTTRYKK
få lov på
bli lovet
; få løfte om
  • [han hadde] faat lov paa en sæk mel
     (Hans E. Kinck Ungt folk 21 1924)
2 
permisjon
; fridag(er)
 | jf. sammensetninger som hjemlov, landlov, månedslov og orlov
SITATER
  • han havde lov fra skolen den dag
     (Jonas Lie Rutland 116 1880)
  • «… solen kan gjerne faa lov for idag», sier hanen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 49)
     | få fri