Det Norske Akademis Ordbok

standrett

standrett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Standrecht, grunnbetydning 'rett holdt på stående fot'; se stand og rett
BETYDNING OG BRUK
domstol med summarisk rettsbehandling, nedsatt under krig eller annen unntakstilstand
 | jf. krigsrett
SITATER
  • nu skal vor standrett sættes
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 85)
  • den som satte seg i mot forordningene ville bli stilt for standrett som kunne avsi døds- og tukthusdommer
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
  • to tillitsmenn var blitt henrettet ved standrett
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)