Det Norske Akademis Ordbok

hånende

27 treff

  • nidmæle

    substantiv hånende ord ...
  • håntale

    substantiv hånende, foraktfull tale eller tiltale jf. hån ...
  • hånvers

    substantiv hånende vers eller dikt jf. hån ...
  • nidnavn

    substantiv hånende, nedsettende tilnavn eller betegnelse ...
  • smedesang

    substantiv hånende, ærekrenkende sang jf. smedevise ...
  • nidbilde

    substantiv hånende, nedsettende bilde, fremstilling av noe(n) ...
  • hånord

    substantiv hånende ord, ytring ...
  • nidkvad

    substantiv hånende kvad, dikt jf. nidvise ...
  • smedevise

    substantiv hånende, ærekrenkende vise jf. smededikt ...
  • hånsord

    substantiv hånende ord ...
  • spotsk

    adjektiv spydig ...
  • diatribe

    substantiv litterær fremstilling av et vitenskapelig (filosofisk) emne holdt i en konverserende tone, hatsk eller hånende polemisk skrift eller artikkel ...
  • lassis

    substantiv lasaron ...
  • nidportrett

    substantiv hånende skildring av en person jf. nidstang ...
  • hånlig

    adjektiv vanærende, som uttrykker, er preget av hån ...
  • vrengebilde

    substantiv person eller gjenstand som danner et forvrengt, grotesk motstykke til det vanlige, karikerende, hånende, spottende fremstilling (av noe høyverdig) ...
  • nidstang

    substantiv stang utstyrt på en hånende måte, for eksempel med et avhugget hestehode, reist mot en fiende for å kaste skam over ham ...
  • håne

    verb ved mimikk, handling eller i ord vise sin forakt for (noe(n)) ...
  • ironisk

    adjektiv som er preget av, inneholder ironi, det å (i hånende eller spøkefull hensikt) uttrykke noe man ikke mener, eller noe som er det motsatte av det man mener, slik at d...
  • skjellsord

    substantiv ord man bruker for å skjelle ut noen ...
  • motstander

    substantiv person, gruppe eller forhold som man kjemper mot eller er uenig med, jf. meningsmotstander, person eller lag som man konkurrerer, kjemper mot, person som er imot noe bestemt jf. abo...
  • erte

    verb bevisst tirre eller plage (noen) ved å gjøre narr, komme med lett hånende bemerkninger e.l. ...
  • underkjenne

    verb nekte å anerkjenne eller å godta, formelt avgjøre at forsøk, arbeid e.l. ikke tilfredsstiller bestemte krav jf. kjenne, erklære (f.eks. dom, eksamen, a...
  • ironi

    substantiv det å (i hånende eller spøkefull hensikt) uttrykke noe man ikke mener, eller noe som er det motsatte av det man mener, slik at den egentlige mening skinner igjennom...
  • vrenge

    verb vri (særlig munn, smil e.l.) ut av naturlig stilling (særlig som uttrykk for hån eller misnøye), skjevt, gjøre grimaser, gjenta (noe), ape (etter noen)...
  • le

    verb (spontant) uttrykke glede, munterhet (eller eventuelt forlegenhet, hån e.l.) ved å frembringe en rekke ensartede, hurtige (klukkende) lyder (og med lignende ansiktsuttrykk...
  • over

    preposisjon, adverb høyere i rang, myndighet, verdi, egenskap enn, i stilling, posisjon som skal beskytte, verne om, ved hjelp av, med forankring i på den andre siden av, videre enn (noe s...

Viser treff 1 til 27 av 27 totalt