Det Norske Akademis Ordbok

vrenge

vrenge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvrengte, vrengt, vrenging
preteritum
vrengte
perfektum partisipp
vrengt
verbalsubstantiv
vrenging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vre`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med omlyd av vrang, jf. norrønt rengja
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
vri (særlig munn, smil e.l.) ut av naturlig stilling (særlig som uttrykk for hån eller misnøye)
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 skjevt
; forvridd
1.2 
gjøre grimaser
; grine
1.2.1 
si med en hånende grimase
1.3 
gjenta (noe), ape (etter noen) på en hånende måte
1.4 
forandre (på noe man gjentar, gjengir) for å håne, latterliggjøre
2 
vri, snu slik at innsiden kommer ut
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 vrang
; forkjært
; skjev
2.2 
refleksivt
 muntlig
 kaste opp
; brekke seg
2.3 
overført
 blottlegge sine innerste tanker og følelser
3 
trekke (klær, noe dekkende) av slik at innsiden, vrangen kommer ut
; krenge
3.1 
flå huden av
4 
overført
 fordreie
; forderve
5 
musikk, muntlig, om person eller instrument
 skape vreng
6 
muntlig
 svinge brått
1 
vri (særlig munn, smil e.l.) ut av naturlig stilling (særlig som uttrykk for hån eller misnøye)
EKSEMPEL
  • vrenge munnen til noen, etter noen
SITATER
  • De vrænger mund til skjønhed, skarpsind, ja bespotter hæder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 56)
  • refleksivt
     
    munden vrængte sig
     (Peter Egge Inde i Fjordene 18 1920)
  • han vrængte ansigtet ind og ut
     (Peter Egge Inde i Fjordene 289 1920)
  • [noen] saa hans vrængte smil
     (Knut Hamsun Paa gjengrodde stier 74 1949)
  • munnen hennes vrenger seg i en grimase
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)
UTTRYKK
vrenge munnen til å si
overført
 få munnen til å si noe man ikke mener
  • jeg kan ikke vrænge munden min til at sige, at det var videre tidige søttende maier vi havde havt
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 53 1923)
  • det kan jeg ikke få vrengt munn min te å si
     (Sfinx Sokkere mitt og andre 13 1929)
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
vrengt
 skjevt
; forvridd
SITAT
  • han var blit liggende saa utsøkt vrængt, saavidt han kjendte med hele lemmer, men forvridd
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 45 1917)
1.2 
gjøre grimaser
; grine
SITAT
  • [tusen djevler] grinende, vrængende, i ustanselig myllren
     (Bernt Lie Mot Overmagt 268 1907)
1.2.1 
si med en hånende grimase
SITAT
1.3 
gjenta (noe), ape (etter noen) på en hånende måte
 | jf. herme
EKSEMPEL
  • vrenge etter noen
SITATER
1.4 
forandre (på noe man gjentar, gjengir) for å håne, latterliggjøre
SITATER
2 
vri, snu slik at innsiden kommer ut
EKSEMPLER
  • vrenge en kjole
  • vinden vrengte paraplyen
SITATER
  • der behøves ikke meer forat omstyrte verden end at alle hytter skulde vrænge indsiden ud
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 176)
  • hans indre vrænges udad og hans lønligste tanker stilles for dagens lys
     (Henrik Ibsen Samlede verker II 210)
  • nu har jeg vrængt den sidste lomme
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 459)
  • hun brækket sig saa hun trodde alt indi hende skulde bli vrængt utover
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 265 1925)
  • et stormstøt vrænger løvet av trærne
     (Sigrid Undset Korset 290 1922)
     | river
  • et vrengt erme
     (Gunnar Larsen Sneen som falt i fjor 78 1948)
  • vrengte bukselommer
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 127 2000)
  • hun holdt … i paraplyen og slo den ikke opp, for da hadde den blitt vrengt [av vinden]
     (Ole Robert Sunde Langsom marmor 108 2022)
UTTRYKK
vrenge det hvite (i øynene)
vri øynene slik at kun det hvite blir synlig
  • med kniv i haand og hviden vrængt i øjet saa det syntes et flagrende liiglagen, naar det blinked
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 217)
  • [øyne som] vrænger det hvite
     (Hans E. Kinck Driftekaren 65 1908)
vrenge øynene
skule
; se skjevt eller uvillig (på noe)
; se bort
  • ja, nu ved jeg ikke der er andet igjen end at vrænge øinene paa hende
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 139 1879)
  • 47 vrængte øinene og prøvde at svælge
     (Hans Aanrud Fortællinger I 179 1923)
  • oberen tok bokserstilling og vrængte øinene mot Børson
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 168 1920)
  • [han] vrængte øinene mot hende
     (Sigrid Undset Kransen 32 1920)
  • hun er meget daarlig og ser uhyggelig ut med de vrængte øine
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 189 1917)
vrenge lommene
se lomme
vrenge om
snu, vende om (til det motsatte)
  • er da indbildskhed ikke styg? den vrænger dydens aasyn til en momusmaske
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 33)
  • lad kun «systemet» få vrængt sig om
     (Henrik Ibsen Digte 137 1875)
  • dette havde vrængt den store statelige mand om til en jaget forbryder
     (Alexander L. Kielland Fortuna 251 1884)
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
vrengt
 vrang
; forkjært
; skjev
SITATER
  • en skikkelig fyr med moralen litt vrængt
     (Knut Hamsun Men livet lever I 10 1933)
  • hans underlige, vrengte men kolossale forfengelighet
     (Sigurd Hoel Møte ved milepelen 104 1947)
2.2 
refleksivt
 
vrenge seg
 muntlig
 kaste opp
; brekke seg
SITATER
  • drikke dem fulde, og faa dem til at vrænge sig
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 171 1915)
  • jf.
     
    mellomgulvet trakk seg sammen, magen vrengte seg. Jeg kastet opp til det ikke var mer igjen
     (Maja Lunde Bienes historie 276 2015)
2.3 
overført
 blottlegge sine innerste tanker og følelser
SITATER
UTTRYKK
vrenge ut av seg
gi fra seg, støte ut (ord, tanker)
  • [han ble] ved at vrænge ut av sig al fiendens mest hatefulde løgne om søstrene
     (Sigrid Undset Korset 505 1922)
3 
trekke (klær, noe dekkende) av slik at innsiden, vrangen kommer ut
; krenge
SITATER
  • vrenge en frossen pels over et revehode
     (Helge Ingstad Øst for den store bre 105 1935)
  • [han] tok tak nederst i T-skjorta og vrengte den over hodet
     (Vigdis Hjorth Gjennom skogen 46 1986)
UTTRYKK
vrenge på seg
kle på seg (ved å vri innsiden ut)
  • vrenge på seg strømpene
  • Waldemar … vrengte på seg dongerijakka, smatt ned i skoene foran entrédøra
     (Tormod Haugen Luftvandreren LBK 1999)
vrenge av seg
kle av seg ved å vri innsiden ut
  • vrenge av seg genseren
  • Olav tok til at vrænge av sig plaggene
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 115 1927)
  • hun hadde vrengt av seg genseren
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)
3.1 
flå huden av
SITAT
4 
overført
 fordreie
; forderve
SITAT
5 
musikk, muntlig, om person eller instrument
 skape vreng
EKSEMPEL
  • vrengt gitar
SITATER
  • det går utmerket bra an å spille bra uten å «vrenge» lyden
     (Arbeidets Rett 31.10.1984/2)
  • gitaren! Hvis jeg ikke spiller såpass høyt vrenger den ikke
     (Arild Nyquist Mr. Balubers trompet 18 1984)
6 
muntlig
 svinge brått
SITATER
  • en tøffing som sparket gassen i gulvet på gult, og vrengte bilen rundt i en hissig u-sving
     (Erlend Aas Fingerens bok 167 1992)
  • hun [vrir] om tenningen, hun legger begge hendene på rattet og vrenger bilen
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 154 1997)