diatribe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; diatriben, diatriber 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diatriben
ubestemt form flertall
diatriber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diatri:`bə]
ETYMOLOGI
fra latin diatriba 'diskusjon; skole, akademi', fra gresk diatribe, til diatribein, grunnbetydning 'gni i stykker',
senere 'tidsfordriv; studium', av dia- (i betydningen 'bort')
og tribein 'gni'
BETYDNING OG BRUK
1
litteraturvitenskap, om forhold i gresk
og romersk oldtid
litterær fremstilling av et vitenskapelig (filosofisk)
emne holdt i en konverserende tone
SITAT
-
en diatribe er en kort og enkel filosofisk traktat holdt i en muntlig og påtrengende, gjerne formanende mann-til-mann stil, forsåvidt å sammenligne med kristen gateforkynnelse
2
sjelden
hatsk eller hånende polemisk skrift eller artikkel
SITAT
-
anonymens hele diatribe hviler paa … hjernespind