erte
verb
MODERAT BOKMÅLertet, ertet, erting 
preteritum
ertet
perfektum partisipp
ertet
verbalsubstantiv
erting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æ`rtə]
ETYMOLOGI
av norrønt erta
BETYDNING OG BRUK
bevisst tirre eller plage (noen) ved å gjøre narr, komme
med lett hånende bemerkninger e.l.
; terge
EKSEMPLER
-
erte noen med noe
-
hun ble ertet fordi hun hadde rødt hår
-
si noe i en ertende tone
-
et ertende blikk
SITATER
-
noget måtte jeg da finde på at ærte hende med
-
overlegen og likegyldig hadde hun smilt mot hele klassens ærting og spot
-
[med] sin tykkhudede insisteren har Oronte ertet Alceste … på seg
-
du må ikke erte på deg Bjarne. Han er uberegnelig(Herbjørg Wassmo Et glass melk takk 372 2006)
UTTRYKK
erte seg opp/inn
sjelden
hisse seg opp (til)
-
vreden i [ditt brev] forekommer mig … en smule affecteret, … lig den, folk regjeres af, naar de, for at høvle en af, har gaaet og ærtet sig selv ind i en kunstig opfarenhed(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 140 (1836) Jørgen Moe)
-
[makrellen] blir svinsende rundt om grøten og erte sig mere og mere op
erte opp
gjøre sint, opphisset e.l. ved å erte eller irritere
-
han er ikke lett å erte opp
-
en dram på 3 centiliter – det er bare til å erte opp en stakkar med| altfor lite
-
han som het Sigge lot seg ikke erte opp av Fredriks overlegne og sure miner
erte på seg
få (noen) til å bli frustrert og irritert på en gjennom
handlinger og/eller utsagn
-
stortingsrepresentant Tage Pettersen (H) har … ertet på seg folk i Fredrikstad ved å påpeke at byen har en lite sentral beliggenhet(Moss Avis 16.04.2018/4–5)