Det Norske Akademis Ordbok

nidstang

nidstang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt níðstǫng; første ledd nid
BETYDNING OG BRUK
om forhold i norrøn tid
 stang utstyrt på en hånende måte, for eksempel med et avhugget hestehode, reist mot en fiende for å kaste skam over ham
SITATER
  • «Nidstang reiser jeg her,», sa han, «og mot kong Eirik og dronning Gunnhild snur jeg dette nid»
     (Hallvard Lie (red.) Islandske ættesagaer I 138 1951)
     | fra «Egils saga»
  • nidstang skal han rejse mod Gunnars gård
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 66)
  • [la ikke stenen] pege som en nidstang ind mod kysten
     (Henrik Ibsen Digte 202 1875)
  • den sande russ stak … op nidstang mod blaahoderne. Paa en stang havde de sat et kaalhode, og paa dette igjen en blaa lue
     (Aftenposten 20.05.1917/7)
  • overført
     
    i sitt hjerte reiste han ofte nidstang mot henne og svor henne til hel
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 30 1954)
  • overført
     
    de [samlet] seg ved det gamle sundstedet Nitsund for å reise nidstang mot kommunismen
     (Thor Sørheim Lat som ingenting 23 1996)
  • overført
     
    Knud Knudsens gamle nidstang mot «kråkemålet»
     (Lars Roar Langslet I kamp for norsk kultur 132 1999)