Det Norske Akademis Ordbok

"en dal"

29 treff

  • dølsk

    adjektiv som hører hjemme i, skriver seg fra en dal ...
  • dalbu

    substantiv innbygger i en dal ...
  • daldyp

    substantiv dypeste del av en dal, jf. dalbunn, terrengfordypning i form av en dal ...
  • stripehugst

    substantiv snauhugst i smale belter (fra en dal og oppover i en li) ...
  • dalbonde

    substantiv bonde som holder til i en dal til forskjell fra fjellbonde, kystbonde ...
  • daltåke

    substantiv tåke som ligger nede i en dal ...
  • dalemann

    substantiv mann som bor i en dal, i et dalføre ...
  • østhei

    substantiv hei som ligger i øst (særlig i forhold til en dal) ...
  • dalelv

    substantiv elv som renner gjennom en dal, et dalføre ...
  • dalvise

    substantiv vise som er inspirert av og omhandler, hyller natur og folk i en dal (eller i dalstrøk i alminnelighet) ...
  • lutning

    substantiv det å lute, tilbøyelighet, jf. lute, helling ...
  • bunnbre

    substantiv del av bre som ligger i bunnen av en dal ...
  • dalefolk

    substantiv folk som bor i en dal, i et dalføre ...
  • likeløpende

    adjektiv som løper i like linje, som går i samme retning, synkronisert ...
  • dalboer

    substantiv innbygger i en dal jf. dalbu, døl ...
  • dalbunn

    substantiv bunn av en dal, jf. bunn, innerste del av en dal jf. bunn ...
  • dalside

    substantiv side i en dal ...
  • glorverdig

    adjektiv ærerik ...
  • sankthansbål

    substantiv bål som tennes sankthansaften (om kvelden), som ledd i midtsommerfeiring ...
  • botn

    substantiv se bunn, innerste del (partiet mellom fjæren og fjellet) i en fjord, innerste del av en dal, kort, rundaktig dal eller uthuling i fast fjell med bratte bergvegger ...
  • stjerneklar

    adjektiv som er mørk og uten skyer, slik at man kan se stjernene, funklende klar ...
  • munning

    substantiv nederste del av elveløp hvor det ender i havet, i en innsjø eller i en annen elv, eller ytterste del av en fjord, nederste del av en dal hvor den går over i lavlan...
  • sommer

    substantiv årstiden mellom vår og høst, tiden fra sommersolverv til høstjevndøgn, (med særlig tanke på) varme, lys, frodighet og skjønnhet i n...
  • bikke

    verb få til å gjøre bevegelse(r) over til siden eller (sjeldnere) opp og ned, gjøre (en eller flere) bevegelse(r) over til siden eller (sjeldnere) opp og ned, le...
  • eventyr

    substantiv usedvanlig begivenhet, overraskende, spennende, ofte farlig(e) opplevelse(r) (langt) hjemmefra, erotisk opplevelse, begivenhet som uventet bringer hell og lykke kortere folkelig forte...
  • von

    substantiv det å vente, anta, forutse (noe), glad forventning om å oppnå noe sannsynlighet (for), mulighet (for) sted, område hvor man kan vente fangst jf. reinsvon ...
  • fjern

    adjektiv som ligger langt borte, som kommer langt borte fra, som ligger langt tilbake eller langt fremme, langt ute i slekt, bekjentskapskrets, som har uklar, svak forbindelse til (noe), som f...
  • bunn

    substantiv nederste, avsluttende del som utgjør underside, flat kake av (stekt) deig som er nederste del av kake, pai e.l., nederste, laveste, avsluttende del (av fordypning, beholder, ra...
  • hals

    substantiv (den bøyelige, vribare) kroppsdelen som (på dyr og mennesker) går ut fra forkroppen (som en smalere fortsettelse av denne) og bærer hodet, nakke, halsens in...

Viser treff 1 til 29 av 29 totalt