Det Norske Akademis Ordbok

lutning

lutning 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; lutningen, lutninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lutningen
ubestemt form flertall
lutninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu:`tniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til lute, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 det å lute
foreldet
 tilbøyelighet
 | jf. lute
sjelden
; skråning
SITAT