Det Norske Akademis Ordbok

botn

botn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; botnen, botner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
botnen
ubestemt form flertall
botner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bå´t:(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt botn; tilsvarer bunn; jf. også uttaleformen bånn
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt, i de fleste betydninger
 | se bunn
2 
naturgeografi, geologi
2.1 
innerste del (partiet mellom fjæren og fjellet) i en fjord, innerste del av en dal
 | se bunn
; jf. fjordbotn, dalbotn
2.2 
kort, rundaktig dal eller uthuling i fast fjell med bratte bergvegger
 | jf. brebotn
SITATER
  • langt indi der et sted er der en botn, som det kaldes, det er en lukket fjeldkløft eller uthuling i fjeldet med stupbratte vægge paa alle sider
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 104 1858)
  • langt oppe rundede der sig under svære fjelde en botn med bakker og birkeskog om et isgrønt vand
     (Hjalmar Christensen Fogedgaarden 155 1911)