Det Norske Akademis Ordbok

dalbunn

dalbunn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
bunn av en dal
 | jf. bunn
SITATER
  • den brede, fete og støvete hovedvei langs elven nede i dalbunden
     (Peter Egge Lænken 7 1908)
  • dalbunnen var jevn og med store, snebare partier
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 135 1943)
  • [man skulle] forbi to sidedaler, inn den tredje til venstre, [og] følge dalbunnen til man så hytten
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • toglinjen nede i dalbunnen minnet om landskapet i en modelljernbane
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 55 2017)
2 
innerste del av en dal
 | jf. bunn
SITATER
  • hele vårt fedreland … med folkets daglige liv, hos dem som bor ytterst ved sjøen og hos dem som bor innerst i dalbunnen eller oppe på vidden
     (Moss Avis 18.07.1951/5)
     | i bokomtale
  • når vi kommer nedenfra dalen, opp gjennem Sigdal, så ser vi Eggedals fjellformasjoner langt inne i dalbunnen
     (Nationen 22.12.1951/7)
  • skiløperne går til fjells inne i dalbunnen
     (Fremover 16.04.1997/9)