bikke
substantiv
BØYNINGen; bikken, bikker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bikken
ubestemt form flertall
bikker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bik:ə]
ETYMOLOGI
jf. dansk bikke, middelnedertysk bicke, eldre tysk Bickel 'hakke'; jf. dessuten middelnedertysk, eldre tysk verb bicken 'hakke, stikke'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
redskap som består av en treskål eller trekopp på et skaft,
brukt til å jage fisk inn i fiskeredskapet med
2
dialektalt
avlangt, bueformet trestykke som hovelskaftene i veven
er knyttet opp i