Det Norske Akademis Ordbok

"binder sammen"

24 treff

  • tustebånd

    substantiv skinnrem, bånd som binder sammen håndvol og slagvol på tust ...
  • bjelkeverk

    substantiv system av horisontale bjelker som binder sammen søyler øverst jf. arkitrav ...
  • vinkellask

    substantiv lask som binder sammen to (bygnings)ledd som står i vinkel på hverandre ...
  • silkelim

    substantiv stoff som omgir og binder sammen de to trådene som silketråden i kokongen består av ...
  • broklinker

    substantiv fagarbeider som klinker naglene som binder sammen platene i brokonstruksjoner ...
  • balladerim

    substantiv rim som binder sammen annen og fjerde linje i balladestrofe (mens første og tredje linje ikke rimer) ...
  • binde-e

    substantiv vokalen e som binder sammen (står mellom) to ord i en sammensetning jf. bindevokal, binde-s ...
  • nagling

    substantiv det å nagle(s), de naglene som fester eller binder sammen noe ...
  • transmisjonsnett

    substantiv nett som brukes til transport av elektrisk kraft ...
  • riksvei

    substantiv bilvei (som binder sammen landsdeler, og) som staten er ansvarlig for jf. fylkesvei, europavei ...
  • asyndetisk

    adjektiv ikke forbundet ved hjelp av konjunksjoner, subjunksjoner eller andre ord som binder sammen språklige enheter, især setninger jf. polysyndetisk ...
  • konferansier

    substantiv person som introduserer og binder sammen numrene i revy, show eller annen forestilling ...
  • slektsbånd

    substantiv bånd mellom medlemmer av en slekt ...
  • symfyse

    substantiv bruskforbindelse som binder sammen to knokler, især brukt om underlivsbenfugen ...
  • sveig

    substantiv tynn, bøyelig kvist (eller kjepp), tynn (gran)kvist vridd om to sammenstilte staurer til støtte for skiene ...
  • konjunksjon

    substantiv stilling av to himmellegemer slik at de sees i samme retning (samme geosentriske lengde), jf. opposisjon, ordklasse som består av ubøyelige ord som binder sammen og side...
  • ankerkvinne

    substantiv kvinne som har bakerste posisjon eller konkurrerer sist (i stafettløp eller annen lignende lagkonkurranse), person som er bærende kraft (i bevegelse, organisasjon e.l.),...
  • binders

    substantiv papirklype av bøyd metalltråd, jf. klype, trombone ...
  • særstoff

    substantiv stoff som presenteres, behandles særegent (i én tekst, ett forum, for en spesiell målgruppe e.l.) og ikke allment, en eller flere fortellinger om Jesu jordiske liv...
  • ankermann

    substantiv mann som har bakerste posisjon eller konkurrerer sist (i stafettløp eller annen lignende lagkonkurranse), person som er bærende kraft (i bevegelse, organisasjon e.l.), ...
  • kobbel

    substantiv forbindende lenke eller rem, rem eller kjede som forbinder seletøy og vognstang på vogn eller kjørbar maskin, rem eller lenke som binder sammen (trekk)dyr par, flo...
  • kontekst

    substantiv språklig eller kommunikativ sammenheng som et ord, et uttrykk eller en ytring inngår i (og som er nødvendig for å oppnå en fullgod forståelse), (...
  • anker

    substantiv skips- og båtredskap (i alminnelighet en tykk jernstang, legg, med fast eller bevegelig tverrstykke, og armer nedentil) til å slippe (eller fire) ned på sjøbu...
  • binde

    verb feste (bånd, tørkle e.l. rundt noe) for å støtte, beskytte eller holde på plass, jf. knytte, feste, surre fast (noe) ved hjelp av bånd, tau, rep...

Viser treff 1 til 24 av 24 totalt