Det Norske Akademis Ordbok

binders

binders 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bindersen, binders eller binderser, bindersene
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bindersen
ubestemt form flertall
binders eller binderser
bestemt form flertall
bindersene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi´ndərs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
flertall av engelsk binder 'noe som binder (sammen), noe som fester', avledet av bind 'binde, binde fast, binde sammen, feste'; jf. binde, binder; i denne betydningen jf. fransk trombone 'trombone; binders'
BETYDNING OG BRUK
1 
papirklype av bøyd metalltråd
 | jf. klype
EKSEMPEL
  • holde arkene sammen med binders
SITATER
  • grunnen til avstraffelsen skulle ha vært den at han hadde gått med s.k. binders på jakkeoppslaget. Binders ble den gangen [dvs. i 1940] brukt av mange nordmenn som tegn på «samhold»
     (Willy Brandt Krigen i Norge I 204 1945)
  • hans fingrer var nervøst opptatt med å lage lange kjeder av binders
     (Egil Aarvik Smil i alvor 104 1985)
  • det lille passfotoet som var festet med binders
     (Anne Holt Salige er de som tørster… 92 1994)
2 
musikk, slang
 trombone
SITAT
  • binders for trekkbasun blir i så fall en mildere dysfemisme enn synonymet ronkehorn
     (Tone Tryti Norsk slang 149 1984)