Det Norske Akademis Ordbok

konferansier

konferansier 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konferansieren, konferansierer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konferansieren
ubestemt form flertall
konferansierer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfəraŋsie:´], [konfəraŋsie:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk conférencier, grunnbetydning 'foredragsholder'; jf. konferanse
BETYDNING OG BRUK
person som introduserer og binder sammen numrene i revy, show eller annen forestilling
SITATER
  • til konferansier var det alltid en eller annen elegant baron å oppdrive
     (Bokken Lasson Livet og lykken 64 1940)
  • jeg var konferansier i kraft av å være bystyrerepresentant
     (Karin Sveen Klassereise 245 2000)