binde-e
substantiv
BØYNINGen; binde-e-en, binde-e-er 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
binde-e-en
ubestemt form flertall
binde-e-er
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
vokalen e som binder sammen
(står mellom) to ord i en sammensetning
; fuge-e
| jf. bindevokal, binde-s
EKSEMPEL
-
e-en i «julegave» er en binde-e