Det Norske Akademis Ordbok

ankermann

ankermann 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd anker, grunnbetydning 'bakerste mann på tautrekkingslag'; jf. engelsk anchor man
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett
 mann som har bakerste posisjon eller konkurrerer sist (i stafettløp eller annen lignende lagkonkurranse)
SITATER
  • han var ankermann på stafettlaget
     (Drammens Tidende 1967/54/10/6)
  • vårt championship-lag leverte stødig spill, med Bjørn Rønning, Vestfold som ankermann
     (Norsk Golf 2004/nr. 7)
  • Tord Asle Gjerdalen, Eldar Rønning og Sjur Røthe sørget for at Norge tok VM-gull i stafett for fjerde gang på rad med Northug som ankermann
     (Aftenposten 02.03.2013/63–64)
2 
person som er bærende kraft (i bevegelse, organisasjon e.l.)
SITAT
  • denne bevegelsens vitenskapelige ankermann
     (VG 1960/25/10/3)
3 
 mannlig studiovert som binder sammen de forskjellige innslag i et radio- eller TV-program, især nyhetsprogrammer
 | jf. anker, ankerkvinne
SITATER
  • blir tilliten svekket om en ankermann i Dagsrevyen er innsamlingsgeneral for gode saker
     (Dagbladet 20.12.2008/47)
  • ankermannen stakk mikrofonen nærmere [ansiktet til sitt intervjuobjekt]
     (Lars Saabye Christensen Magnet 635 2015)