Det Norske Akademis Ordbok

kontekst

kontekst 
substantiv
BØYNINGen; konteksten, kontekster
UTTALE[kånte´kst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. engelsk context, fransk contexte, tysk Kontext, fra latin contextus 'forbindelse, sammenheng', av contextere 'flette sammen'; jf. tekst
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap, litteraturvitenskap
 språklig eller kommunikativ sammenheng som et ord, et uttrykk eller en ytring inngår i (og som er nødvendig for å oppnå en fullgod forståelse)
EKSEMPEL
  • den umiddelbart foregående eller etterfølgende kontekst
SITATER
  • et brev [fra Bjørnstjerne Bjørnson] til H.C. Andersen oppunder jul 1861, som – løsrevet fra sin kontekst – er misbrukt av mange
  • jeg mumlet frem et orakelgrynt som dessverre, konteksten tatt i betraktning, ikke var til å misforstå
     (Tor Ulven Nei, ikke det 15 1990)
  • talte ord betyr aldri det samme neste gang de blir uttalt fordi talte ord alltid uttales i en kontekst
     (Georg Johannesen Retorikkens tre ansikter 55 1992)
  • metonymer binder sammen del og helhet, årsak og virkning, en del av konteksten og en annen
     (Anders Todal Jenssen Verdivalg 108 1993)
  • problemet for hermeneutikeren er snarere hvilke kontekster de enkelte tekstene skal leses inn i og forstås ut fra
     (Ståle Dingstad Hamsuns strategier 20 2003)
  • [han forstod aldri] hva hun snakka om når hun uttalte et ord feil, ikke ut fra kontekst heller
     (Kathrine Nedrejord Forvandlinga 195 2018)
UTTRYKK
ut(e) av kontekst
 (etter engelsk out of context)
uten tilstrekkelig bakgrunn
; uten rot i virkeligheten
; løsrevet fra (den aktuelle) sammenhengen, især om sitater e.l.
  • mine uttalelser … er tatt helt ut av kontekst i intervjuet
     (Nordlys 18.09.1999/30)
  • vær altså skeptiske til alt som er ute av kontekst
     (Arild Rypdal Triangelets herre 89 2001)
  • jf.
     
    koret har aldri sunget i en svømmehall før. – Vi er ute av kontekst her
     (Tromsø 30.06.2005)
     | i en uvant situasjon
  • ventemusikk er … musikk helt ute av kontekst
     (Dagsavisen 04.04.2006/30)
(helhet, sum av bestemmende, influerende, forklarende) ytre forhold, omstendigheter rundt eller omkring noe
SITATER
  • religionssosiologien kan vise at dette liv betinges av den samfunnsmessige kontekst
     (Kirke og Kultur 1971/2/91)
  • de som måtte savne å se tekstene presentert i en biografisk kontekst, skal betenke at de fleste ble til i et forholdsvis kort tidsrom
     (Agnar Mykle En flodhest på parnasset 14)
  • enkeltaktørers handling, samhandling og utsagn i empiriske kontekster
     (Marianne Gullestad Kultur og hverdagsliv 126 1989)
  • generasjonslitteraturen vil ofte danne betydninger i samfunnet forøvrig ved bruk av begreper som «avantgarden» og «ml-erne» og «Beatgenerasjonen», betydninger som er med på å forme den sosiale konteksten
     (John Erik Riley En spissformulering 77 1996)
  • man kan si at det identitetsskapende er å finne når teksten forsøker å plassere seg i en større kontekst
     (John Erik Riley En spissformulering 77 1996)