Det Norske Akademis Ordbok

symfyse

symfyse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; symfysen, symfyser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
symfysen
ubestemt form flertall
symfyser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[symfy:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk symphysis 'sammenvoksning', sammensatt av sym-; se sym-; og physis 'vekst, ytre form'; dannet etter mønster av epifyse og hypofyse
BETYDNING OG BRUK
anatomi
 bruskforbindelse som binder sammen to knokler, især brukt om underlivsbenfugen
SITAT
  • symfysen, der bekkenbeina mine møtes foran, under den store magen, er fleksibel, en evolusjonær adapsjon som gjør det lettere å føde
     (Anna Blix 40 uker 169 2023)