Det Norske Akademis Ordbok

anklene

40 treff

  • trekkspillstrømpe

    substantiv strømpe som har glidd ned og henger i folder jf. trekkspill ...
  • flåttbitt

    substantiv fastsuging, bitt av skogflått ...
  • ballongdans

    substantiv dans av naken person med oppblåst(e) ballong(er) som dekke for kjønnsdelene, i enkelte kretser praktisert som selskapslek, barnelek hvor det gjelder å tråkke...
  • leirvann

    substantiv vann blandet opp med (og gråfarget, grumset av) leire ...
  • vingefotet

    adjektiv som har vinger ved anklene (som symbol på sin hurtighet) ...
  • maksi-

    prefiks av maksimal størrelse, som rekker til anklene ...
  • ankellang

    adjektiv som når ned til anklene ...
  • okerfarget

    adjektiv som har en brungul farge som oker ...
  • engangshanske

    substantiv (plast)hanske som brukes én gang (og så kastes) ...
  • furukvist

    substantiv kvist på furu ...
  • langkjole

    substantiv kjole som rekker ned til anklene ...
  • jodpurs

    substantiv ridebukser som går helt ned til anklene og er tettsittende (fra knærne og ned) ...
  • ankelhøy

    adjektiv som rekker en opp til anklene ...
  • ankel

    substantiv parti rundt ankelknoken mellom fot og (smal)legg ...
  • haremsbukse

    substantiv vid bukse som er rynket sammen ved anklene jf. harem ...
  • skallebånd

    substantiv (dekorerte) bånd som vindes om anklene for å holde skallene på plass på foten ...
  • kjetting

    substantiv grov kjede av jern eller stål, jf. stagkjetting, snøkjetting, ankerkjetting, innretning av kjetting til å ha rundt bilhjul for å gi veigrep på glatt el...
  • knehøyde

    substantiv så høyt over bakken som lengden fra fotsåle til kne på et menneske ...
  • draperi

    substantiv vevet stoff, teppe e.l. som henger løst og fritt, i rike folder omkring noe eller ned fra noe, folderik klesdrakt ...
  • langbukse

    substantiv bukse som når til anklene jf. kortbukse, knebukse ...
  • lærstøvel

    substantiv støvel av lær ...
  • dreadlocks

    substantiv frisyre med tvunne, nedhengende lokker jf. dreads, rastafariflette ...
  • overtråkk

    substantiv det å tråkke over, overskridelse av (vedtatte) grenser for lovlydighet, forsvarlighet, hensynsfullhet e.l. ...
  • halsgrop

    substantiv fordypning fremme på halsen over nøkkelbenet ...
  • foldeskjørt

    substantiv skjørt hvor stoffet i hele omkretsen er presset i (brede) vertikale folder jf. plisséskjørt ...
  • mangrovetre

    substantiv tre som vokser i skogstypen mangrove ...
  • landlov

    substantiv tillatelse for sjømenn til å gå i land når fartøyet ligger i havn ...
  • matros

    substantiv fullt utdannet menig sjømann, jf. dekksgutt, jungmann, lettmatros, vervet menig i Sjøforsvaret ...
  • barsel

    substantiv fest ved et barns fødsel eller dåp, barnefødsel, periode etter barnefødsel ...
  • rasjonere

    verb dele ut, fordele i (fastsatte, tilmålte) rasjoner (ved knapphet på en vare eller tjeneste), begrense (antall, bruk e.l.) ved å operere med mindre porsjoner, sette ...
  • bukse

    substantiv klesplagg som dekker underkroppen og bena (ned til anklene), manns- jf. kortbukse, knebukse, langbukse, capribukse, piratbukse, underbukse; jf. også benklær og brok, fj&ae...
  • forsvinne

    verb bli borte (og ikke lenger gjenfinnes), fjerne seg, være et annet sted mentalt bli til intet ...
  • veive

    verb (planløst) svinge, vifte (noe), vifte, vinke (kraftig) (med hånden e.l.) (som hilsen, signal e.l.), svinge kraftig, slå ut med armene i forskjellige retninger (f.ek...
  • verke

    verb være sete for verk eller annen vedvarende smerte, merkes gjennom å ha forårsaket verk eller annen vedvarende smerte (i kropp, kroppsdel), gi, fremkalle fornemmelse a...
  • rekke

    verb (ved sin utstrekning, lengde eller rekkevidde) nå, strekke til, greie å nå ved arbeid, strev berøre (og få tak i) ved å strekke seg, nå fre...
  • posisjon

    substantiv sted hvor en troppestyrke (har befestet seg og) fører sitt angrep eller forsvar fra, standpunkt måte et levende vesen, en kropp er plassert på, sted hvor noe(n) be...
  • støtte

    substantiv (mer eller mindre loddrettstående) stolpe, bjelke som bærer en overbygning eller avstiver byggverk, konstruksjon e.l., (liten og flyttbar) stokk, bordbit, fjel e.l. til &a...
  • side

    substantiv en(hver) av de to (ytter)flatene (den høyre eller den venstre) av menneskekroppen mellom ribb-benene og hoftebenet eller mellom skulderen og hoftebenet med den underliggende de...
  • rett

    substantiv system av lover (og forskrifter, dommer, lovforarbeider o.l.) (i et samfunn), samling av lover (lovregler, lovprinsipper) oppstilt på et visst teoretisk grunnlag, håndheve...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 40 av 40 totalt