kjetting
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjettingen, kjettinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjettingen
ubestemt form flertall
kjettinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe´t:iŋ]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk ketting, dannet til ketten, kettene, sideform til keton 'kjede'
BETYDNING OG BRUK
1
grov kjede av jern eller stål
SITATER
-
kummens heisemekanikk med den truende kjettingen
-
langs muren … sto hester festet med kjetting(Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
-
kjettinger rundt anklene
2
innretning av kjetting til å ha rundt bilhjul for å gi veigrep på glatt eller snørikt føre
EKSEMPEL
-
legge på kjettinger