Det Norske Akademis Ordbok

forsvinne

forsvinne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforsvant, forsvunnet, forsvinning
preteritum
forsvant
perfektum partisipp
forsvunnet
verbalsubstantiv
forsvinning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsvi´n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorswinden, grunnbetydning 'svinne hen'; se også svinne og forsvinnende
BETYDNING OG BRUK
1 
bli borte (og ikke lenger gjenfinnes)
EKSEMPEL
  • brillene mine er forsvunnet
SITATER
  • hin gådefulde biskop som forsvandt i ørken for sex år siden?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 440 1873)
  • forsvinde fra livet
     (Henrik Ibsen Catilina 57 1875)
  • jf. romantittelen
     
    Den forsvundne pølsemaker
     (Rocambole Pedersen 1919)
  • forsvinne i en utryddelsesleir
     (Jens Bjørneboe Jonas 195 1955)
  • det er mulig at det overhode ikke finnes noen hvit slavehandel, men at alle de i tidens løp forsvunne pikene … er havnet hos Dr. Scholl
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 151 1966)
  • han forsvant stille ut av mitt liv i 1965
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 6 1984)
  • Wittgenstein … kunne forsvinne på heftige rangler i dagevis
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 514 1994)
     | bli, være borte
  • forsvunne kulturminner
     (Adresseavisen 25.02.2016/32)
  • den savnede [NN] forsvant i 1981
     (ta.no (Telemarksavisa) 07.03.2016)
1.1 
fjerne seg
; bli borte
; komme ut av syne
EKSEMPEL
  • forsvinn!
     | kom deg vekk!
SITATER
  • hun forsvinder mellem træerne
     (Henrik Ibsen Catilina 140 1875)
  • jeg kommer – for at forsvinde i samme stund
     (Henrik Ibsen Vildanden 215 1884)
  • i baggrunden styrter en strid strøm og forsvinder i en ur
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 435)
  • fjesingen forsvant i dypet
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 245 1987)
  • Dovreekspressen dunker nordover … Vi sitter på klappseter i korridoren og ser Oslo forsvinne
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • et sjøfly … forsvant i nordlig retning
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
  • de syltynne anklene forsvant i et par trekkspillstrømper
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
1.2 
overført
 være et annet sted mentalt
; drømme seg bort
SITATER
  • hun drog meg nokså kontant ned på jorden hvis jeg hadde tendens til å forsvinne et sted oppe i skyene
     (Inger Hagerup Hva skal du her nede? 55 1966)
  • mål[et] er å forsvinne fra verden, liksom brahmanene i India
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
  • han forsvant alltid inn i seg selv når han sang
     (Jon Refsdal Moe Rant 2 109 2019)
2 
bli til intet
; svinne
SITATER
  • det forsvundne står i toner frem
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 131 1873)
  • din kraft er forsvunden
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 4)
  • det gamle Russland forsvant i 1917
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 25 1976)
  • de innvandrede danske slekter forsvant i befolkningen
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 57 1976)
  • jeg vil finne opp et stoff som løser opp plast. Får all plast til å forsvinne rett og slett – puff! Fordampe!
     (Knut Faldbakken Bad boy 30 1988)
     | jf. poff
  • et ustillbart savn som min far i sin dumhet trodde ville forsvinne med tid
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 68 1989)
  • [han] lot den grå seinvinterdagen forsvinne utenfor ruta
     (Kjersti Scheen Bare en dag LBK 1997)
  • gamle bilder av ansikter, sånne som er tåkete langs kanten som om de holder på å forsvinne
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 25 1997)
  • pungulven forsvant i 1936
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
  • [jeg] kjente råheten forsvinne [fra rommet]
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
UTTRYKK
forsvinne som dugg (for solen)
se dugg