Det Norske Akademis Ordbok

veive

veive 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLveivet, veivet, veiving
preteritum
veivet
perfektum partisipp
veivet
verbalsubstantiv
veiving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væi`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt veifa
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
(planløst) svinge, vifte (noe)
1.1 
med preposisjonen med
1.2 
vifte, vinke (kraftig) (med hånden e.l.) (som hilsen, signal e.l.)
1.3 
svinge kraftig, slå ut med armene i forskjellige retninger (f.eks. for å gjenfinne balansen)
2 
sveive
3 
bevege seg, forflytte seg uten stø retning
; svinge, slenge hit og dit, frem og tilbake
; sjangle
; svinse
3.1 
svinge (om akse)
; gynge
; sno
1 
(planløst) svinge, vifte (noe)
SITATER
  • han veiver ljåen i en stor bue så rågresset driver
     (Jens Hagerup Adam Børingen 80 1924)
  • den ene holdt under armene, den andre rundt anklene. Så veivet de meg tre ganger fra side til side
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
  • [de] strakk hendene over hodet, og veivet dem langsomt fra side til side
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • [han grep] tak i en skalpell som han veivet mot henne
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
  • han veivet alt vekk [fra pulten], store, sveipende bevegelser
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)
UTTRYKK
veive sammen
(uvørent) blande, røre sammen
veive over
muntlig
 fare raskt over
; feie over
  • Bjarne veivet over skrivebordet med støvkluten
1.1 
med preposisjonen med
EKSEMPLER
  • Beate gikk og veivet med en kniv
  • Atle mistet balansen og veivet med armene
SITATER
  • August veiver ut med haanden
     (Knut Hamsun Men livet lever I 181 1933)
  • han veivet att og fram med det tomme trøieærmet
     (O. Lie Singdahlsen Hallinger 52 1915)
  • hun veiver med armene omkring sig
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 5 1926)
  • veive frem og tilbage med hodet
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 173 1903)
  • Lars Thomas veivet om seg med armene
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • Alma … satt og veivet med tekoppen
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
1.2 
vifte, vinke (kraftig) (med hånden e.l.) (som hilsen, signal e.l.)
SITATER
  • han veivet [brevet] fra sig
     (Knut Hamsun Men livet lever II 260 1933)
  • [jeg] veiver avsked til politibilen
     (Knut Hamsun Paa gjengrodde stier 31 1949)
  • han veivet Brooky unna
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • en ung mann som hadde stått midt i veien og veivet etter hjelp
     (Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)
  • hun vinker til enda to unge jenter. De veiver tilbake
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
  • jeg veiver og gestikulerer, som om armer og hender strekker til der språket kommer til kort
     (Linn Ullmann Jente, 1983 29–30 2021)
1.3 
svinge kraftig, slå ut med armene i forskjellige retninger (f.eks. for å gjenfinne balansen)
SITATER
  • han vakler og veiver
     (Peter Egge Minner fra nord og syd 15 1952)
  • en av [amerikanerne] begynte å veive rundt seg, han var plaget av en veps
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
UTTRYKK
veive ut
svinge armen til slag, lange ut
 | jf. lange
  • han hadde længere armer og kunde veive bedre ut under uenigheter
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 149 1917)
2 
sveive
SITATER
  • [hun har kjøpt] en moderne kværn og hun vil vise at hun kan veive den
     (Aftenposten 1917/343/3/7)
  • [han ville] ha veivet op grammofonen
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 143 1915)
     | jf. sveive opp
  • hun veivet … paa symaskine
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 154 1917)
  • [han] veivet en lav og mørk melodi
     (Knut Hamsun Landstrykere I 6 1927)
     | spille, fremføre på lirekasse
  • man [satte] spillet igang for at veive kjettingen ind igjen
     (Johan Bojer Samlede verker IV 170)
     | hive
  • hennes barn omkom da hennes sjåfør veivet i gang en bil som stod i revers
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 141 1999)
  • en svettende byfamilie som veiver ned vinduet på Volvoen sin
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
3 
bevege seg, forflytte seg uten stø retning
; svinge, slenge hit og dit, frem og tilbake
; sjangle
; svinse
SITATER
  • en kraake vejver bortover trætoppene
     (Knut Hamsun Under Høststjærnen 41 1906)
  • han kom veivende med umaadelig lange, lange ubestemte skridt
     (Hans Aanrud Fortællinger I 183 1923)
  • de veivet rundt og rundt i stuen
     (Sigrid Undset Husfrue 56 1921)
  • de bare danset og veivet hit og dit
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • grinden slo og slo og veivet fram og tilbake i vinden
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
  • overført
     
    han satt og veivet mellom vrede og tungsinn
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • den veivete stien
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
     | svingete
  • et par lyskastere som veivet omkring i lokalet
     (Geir Pollen Når den gule solen brenner LBK 2002)
3.1 
svinge (om akse)
; gynge
; sno
SITATER
  • [gulvet] veivet villig under farmors subbende fotslag
     (Magnhild Haalke Allis sønn 39 1935)
  • med refleksivt objekt og retningsbestemmelse
     
    de tynne beina [på grisungen] veivet seg ut av fosterposen
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
     | jf. seg