Det Norske Akademis Ordbok

forplikter

40 treff

  • etterkausjon

    substantiv kausjon hvor man forplikter seg til å betale hvis en hovedkausjonist ikke betaler ...
  • egenveksel

    substantiv veksel hvor utstederen forplikter seg til å betale vekselsbeløpet til forskjell fra tratte ...
  • kravmelding

    substantiv melding som forplikter makker til å melde høyere ...
  • støttepakt

    substantiv pakt som forplikter to eller flere stater til å yte hverandre gjensidig (diplomatisk, økonomisk eller militær) støtte ...
  • arvepakt

    substantiv overenskomst om arv, dokument hvorved en arvelater forplikter seg til ikke å opprette testamente, eller til ikke å forandre et opprettet testamente ...
  • dagleie

    substantiv tjenesteforhold som forplikter til å utføre et arbeid én eller flere dager for daglønn, daglønn ...
  • vol

    substantiv melding som forplikter noen til å ta alle stikk ...
  • namsdom

    substantiv dom som forplikter noen til å betale en annen et bestemt beløp ...
  • verksleie

    substantiv arbeidskontrakt hvor den ene part (verksmesteren) forplikter seg til mot vederlag å utføre et arbeid for den annen part (verksherren) ...
  • avhold

    substantiv det å avholde seg fra noe (særlig fra sanselig nytelse), det å avholde seg fra rusmidler (især alkohol) ...
  • antisnillist

    substantiv motstander av snillisme ...
  • forsyningskrise

    substantiv krise som gjelder forsyning av nødvendige varer ...
  • ikke-bindende

    adjektiv som ikke forplikter ...
  • adelskap

    substantiv adelig verdighet, den adelige klasse ...
  • tyverisak

    substantiv rettssak om tyveri ...
  • avruste

    verb avmilitarisere ...
  • vekselforhold

    substantiv forhold preget av vekselvirkning, gjensidighet, rettslig forhold som gjelder mellom den som forplikter en annen og den som blir forpliktet i forbindelse med en veksel jf. vekselforpl...
  • andelsbonde

    substantiv privatperson som eier en andel i en gårds avling ...
  • forlagskontrakt

    substantiv kontrakt hvor en person forplikter seg til å forstrekke eier eller driver av bergverk, fabrikk e.l. med penger eller naturalier til driften (mot sikkerhet i produktene), jf. fo...
  • årstjeneste

    substantiv tjeneste som man forplikter seg til, er bundet til et helt år ...
  • profetskap

    substantiv det å være, virke som profet ...
  • fabrikk-kjører

    substantiv (selvstendig) idrettsutøver som mot visse vederlag forplikter seg til å bruke utstyr fra en bestemt fabrikk, jf. sponsor, racerkjører, rallycrosskjører ans...
  • trekkseddel

    substantiv anvisning utstedt av skipsfører, som gir sjømanns pårørende rett til å trekke en del av hans månedlige lønn ...
  • gjeldsforskrivning

    substantiv dokument hvor man forplikter seg til å tilbakebetale en gjeld ...
  • protokolltilførsel

    substantiv tilførsel til en protokoll som uttrykker avvikende mening, protest e.l. og som part eller deltager i møte kan forlange ...
  • subskribent

    substantiv person som subskriberer, forplikter seg til å yte økonomisk støtte e.l., person som subskriberer, abonnerer på litterært verk som utkommer i enkeltbin...
  • koldkrem

    substantiv fuktighetskrem som inneholder vann og fett ...
  • multilateral

    adjektiv som gjelder for eller forplikter flere parter, jf. unilateral og bilateral, multinasjonal ...
  • adel

    substantiv samfunnsklasse hvor medlemmene har svært høy sosial status og nyter godt av lovfestede, arvelige politiske og eiendomsmessige privilegier (i mange land nå innskrenk...
  • borgen

    substantiv sikkerhet ...
  • noblesse

    substantiv adel, edelhet ...
  • forpliktelse

    substantiv det å forplikte(s), det å være forpliktetbindende økonomisk forhold ...
  • uttrykkelig

    adjektiv klar og presis (slik at det ikke kan være tvil om meningen), klart og bestemt ...
  • gjestevennskap

    substantiv det at en fremmed mottas gjestfritt og får husly og mat uten vederlag (og på den måten forplikter seg til å yte gjengjeld), jf. gjestevenn, gjestfrihet ...
  • forplikte

    verb pålegge (som) plikt, som pålegger plikter, pålagt plikt påta seg som plikt ...
  • forsikring

    substantiv avtale hvor en part (forsikreren) mot et vederlag forplikter seg til å utbetale økonomisk erstatning i tilfelle den annen part utsettes for ulykke, skade, død e.l....
  • aksept

    substantiv det å godta, godkjenne (tilbud, forslag, avgjørelse e.l.), det å være sosialt eller kulturelt godtatt vekselbetalerens erklæring med underskrift på...
  • forsvare

    verb tale, virke til fordel for (noe(n)) mot angrep, tale, virke til fordel for (noe(n)) mot kritikk, ta ansvar for tale saken (for en siktet eller tiltalt) overfor en domstol, oppretthol...
  • veksel

    substantiv det å bytte, skifte ut, jf. ministerveksel, utveksling, jf. ordveksel, replikkveksel, stadig (gjensidig) avløsing, stadig endring, jf. stemningsveksel, vekslepenger, ...
  • ved

    preposisjon, adverb opptil, i umiddelbar nærhet av (punkt, stadium i arbeid, utvikling e.l.), som (umiddelbar) følge av, i umiddelbar nærhet (men uten berøring), (festet, pakke...

Viser treff 1 til 40 av 40 totalt