Det Norske Akademis Ordbok

adel

adel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; adelen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
adelen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:´d(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk ādel; grunnbetydning '(fornem) slekt'; beslektet med norrønt aðal 'iboende natur', og med odel; jf. også edel
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre eller utenlandske forhold
 samfunnsklasse hvor medlemmene har svært høy sosial status og nyter godt av lovfestede, arvelige politiske og eiendomsmessige privilegier (i mange land nå innskrenket til en tittel)
EKSEMPEL
  • være av adel
SITATER
  • både adel og almue har eder behov
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 50 1874)
  • den britiske adel er ved å ruste seg til sommerens slag om turistene som mot betaling får lov å titte innenfor på slottene
     (VG 29.04.1963/11)
  • omdanningen til stamhus var en konsekvens av at Stortinget i 1821 avskaffet adelen, og opphevet alle privilegier og adelstitler i Norge
     (Dagbladet 29.07.1996/14)
     | jf. stamhus
  • under føydalismen i middelalderen hadde adelen hersket som fyrster i sine lokale områder, og kongene var avhengige av militær og politisk støtte fra adelsmennene
     (Jørgen Eliassen et al. Tidslinjer 1 + 2 178 2011)
  • generelt sett kan vi si at det i renessansen fant sted en forskyvning av makten fra adelen til borgerskapet, iallfall i land som Italia og Nederland
     (Hege Faust et al. Grunnbok i historie 160 2021)
UTTRYKK
spør om kongen er av adel
ordtak
 spør ikke om noe så selvfølgelig
2 
adelskap
; adelsverdighet
EKSEMPEL
  • ha sin adel forbrutt
     | ha gjort seg uverdig til å beholde sitt adelskap
UTTRYKK
adel forplikter
 (etter fransk noblesse oblige)
ordtak
 man har en moralsk forpliktelse til å utvise dannet og forbilledlig adferd dersom man tilhører adelen eller har en høy posisjon
  • med nådegaver fulgte også plikt, adel forplikter
     (Kristian Kristiansen Jesper Nattmann 236 1957)
  • det føydalkonservative betegner de mørkeblå holdninger som betoner tradisjon, arv, privilegier, at «adel forplikter», troskap, ære, slekt
     (Dag Østerberg Fortolkende sosiologi 183 1986)
personlig adel
adelsverdighet som opphører ved innehaverens bortgang
  • [kongen ønsket] rett til å innstifte en personlig adel for å belønne dem som gjorde seg fortjent av staten
     (Sverre Steen Krise og avspenning 185 1954)
3 
overført
 edelhet
; verdighet
; forfinethet
 | jf. adelsmenneske
SITATER
  • faa kun fængsles af dit væsens adel
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 164)
  • i hendes ords og blikkes adel laae der en sjæl af renest art
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 240)
  • her først føler jeg hvad fornemhed er. Ja, vi har dog virkelig vor adel: en liden kreds; en adel i dannelse
     (Henrik Ibsen De unges forbund 71 1874)
  • musikkens adel er for [Wagner] nettopp dens frihet, dens evne til å tolke sjelens lengsler uten støttende kommentarer
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 167 1948)
  • [Odd Eidem sendte] følgende etterlysning inn i de radikales rekker: Hvor er karakterens, viljens og sinnets adel?
     (VG 16.11.1967/5)
  • når han [dvs. Walther von der Vogelweide] hyller den fornemme dame, og det er minnesangerens egentlige oppgave, så gjelder hans lovprisning både hennes ytre skjønnhet og indre adel
     (Elsbeth Wessel Wien 59 1999)
4 
overført, også alminnelig som sisteledd i sammensetninger
 privilegert, velstilt gruppe
EKSEMPEL
  • lønnsadel, nikkersadel, strandadel
SITATER
  • adelen blant de prostituerte er call-girls
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 63 1972)
  • vi ser konturene av en ny økonomisk «adel» som lever sitt eget liv fjernt fra folk flest
     (LO-aktuelt 22.08.2007)
  • vi har fått en politisk adel som hever seg over folkemeningen, og det er snart bare Frp som tar menigmann på alvor
     (Agderposten 04.03.2009/17)