Det Norske Akademis Ordbok

forsikring

forsikring 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forsikringen, forsikringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forsikringen
ubestemt form flertall
forsikringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsi´kriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forsikre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
avtale hvor en part (forsikreren) mot et vederlag forplikter seg til å utbetale økonomisk erstatning i tilfelle den annen part utsettes for ulykke, skade, død e.l.
 | jf. trygd
EKSEMPLER
  • tegne forsikringer
  • han hadde to forsikringer på sitt liv
  • forsikringen gjelder ikke lenger
SITATER
1.1 
det å forsikre(s)
EKSEMPEL
  • forsikring av hele innboet
1.2 
forsikringsbeløp
EKSEMPLER
  • forsikringen beløp seg til 30 000 kroner
  • forsikringsselskapet nektet å utbetale forsikringen
2 
det å forsikre
; ytring, påstand som man bekrefter noe med
EKSEMPEL
  • avgi forsikring om noe
SITATER
  • [jeg] kommer ingenlunde for at kræve nogen mundtlig forsikring af eder
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 66 1874)
  • modtag forsikkringen om en oldings uskrømtede glæde
     (Henrik Ibsen De unges forbund 207 1874)
  • gjennem begges forsikringer om troskap klinger hans opriktighet og hennes upålitelighet … Så følger elskovsnatten
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 47 1939)
  • hennes forsikringer om at det ikke hadde hendt noe med henne før, syntes ham å være den løseste garanti i verden
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 217 1954)
  • legenes forsikringer om at sykdommen var stanset
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 68 1996)
3 
litterært, foreldet
 det å være sikker (på noe)
; overbevisning
; forvissning
SITAT
  • [det gjør] publikums forsikring om det behagelige i at nyde en klassisk forfatter til et slags sandhed
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 271)