Det Norske Akademis Ordbok

noblesse

noblesse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; noblessen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
noblessen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nåble`s:ə], [nåble´s:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk noblesse; jf. nobel
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 adel
; finere overklasse
SITATER
2 
litterært
 edelhet
; fornemhet
; høysinn
SITATER
  • [Kjerulfs sanger krever] en for den art tonedigtninger afgjørende noblesse, ja kydskhed i opfatningen, uden hvilke egenskaper de Kjerulfske intentioner gå tabt
     (Edvard Grieg Artikler og taler 100)
  • der er ikke spor af noblesse hos disse kjøtere
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 209 1897)
  • [en sjel] i sort fornem redingote, sid og slæbende av noblesse
     (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 39 1900)
  • ut fra sin arvede noblesse og puritanske renhetstrang retter [André Gide] heftige bebreidelser mot samtidens egoisme og griskhet
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 4 1928)
UTTRYKK
noblesse oblige
se adel forplikter