Det Norske Akademis Ordbok

adelskap

adelskap 
substantiv
BØYNINGet; adelskapet
UTTALE[a:´d(ə)lskap]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av adel med suffikset -skap
BETYDNING OG BRUK
1 
adelig verdighet
; rett og anseelse som følger med adel
EKSEMPLER
  • adelskap arves gjennom slekt
  • tap av adelskap
SITATER
  • både rike og fattige [adelsmenn] eide falker for «å opprettholde sitt adelsskap»
     (A-magasinet 16.02.1929/14 Kristofer Visted)
  • overført
     
    denne blussen, denne milde kraft … er Norrigs adelskab og rette glands
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 154)
UTTRYKK
adelskap forplikter
 (etter fransk noblesse oblige; jf. adel)
ordtak
 plikt til å opptre i samsvar med de forventninger en høy posisjon innebærer
  • han visste: åndens adelskap forplikter
     (André Bjerke Samlede dikt I 244)
  • det finnes kritiske momenter i anmeldelsen, men premisset er klart. Bjerkes adelskap forplikter
     (Tore Rem Sin egen herre 343 2009)
2 
især i bestemt form
 den adelige klasse
; adelsstand
EKSEMPLER
  • adelskapet var representert
  • adelskapet har stor makt
SITATER
  • egalitetsprinsippet er gjennomført. Intet adelskap kan etableres, ingen embeter kan gå i arv
     (Oppland Arbeiderblad 11.09.2014/34)
  • i 1821 vedtok Stortinget loven som avskaffet adelsskapet her til lands
     (Østlands-Posten 14.02.2015/30)