Det Norske Akademis Ordbok

adelskap

adelskap 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; adelskapet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
adelskapet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:´d(ə)lskap]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av adel med suffikset -skap
BETYDNING OG BRUK
1 
adelig verdighet
; rett og anseelse som følger med adel
EKSEMPLER
  • adelskap arves gjennom slekt
  • tap av adelskap
SITATER
  • overført
     
    denne blussen, denne milde kraft … er Norrigs adelskab og rette glands
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 154)
  • både rike og fattige [adelsmenn] eide falker for «å opprettholde sitt adelsskap»
     (A-magasinet 16.02.1929/14 Kristofer Visted)
  • adelen mistet adelskapet sitt og ble erklært borgerlig
     (Arild Nyquist Løp, Johan – vent! 251 1986)
UTTRYKK
adelskap forplikter
 (etter fransk noblesse oblige; jf. adel)
ordtak
 plikt til å opptre i samsvar med de forventninger en høy posisjon innebærer
  • han visste: åndens adelskap forplikter
     (André Bjerke Samlede dikt I 244)
  • det finnes kritiske momenter i anmeldelsen, men premisset er klart. Bjerkes adelskap forplikter
     (Tore Rem Sin egen herre 343 2009)
2 
især i bestemt form
 den adelige klasse
; adelsstand
EKSEMPLER
  • adelskapet var representert
  • adelskapet hadde stor makt
SITATER
  • de spanske herskerne, adelskapet og Kirken … hadde vendt ham ryggen for godt
     (Knut Faldbakken Til verdens ende 12 1991)
  • forståelsen i mesteparten av Europa var en inndeling av samfunnet i tre stender: kirke, adelskap og borgere
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 215 2024)