aksept
substantiv
UTTALE[akse´pt]
ETYMOLOGI
fra latin acceptum 'kvittering, inntektsside i regnskapsbok', substantivering av adjektivisk perfektum partisipp av accipere 'motta, godkjenne'
BETYDNING OG BRUK
1
det å godta, godkjenne (tilbud, forslag, avgjørelse e.l.)
EKSEMPEL
-
få, gi, ha aksept (på noe)
SITATER
-
oppnå så bred aksept som mulig(Norges offentlige utredninger 1982:3/56)
-
en anledning statsminister Nordli må bruke for å få partiets aksept på sine nye statsråder(Dagbladet 1979/213/7/1)
-
ukritisk aksept av ekspertuttalelser(Arbeiderbladet 1970/210/4/6)
-
den manglende aksept av det norske standpunkt vedrørende kontinentalsokkelen omkring Svalbard
1.1
også nøytrum
det å være sosialt eller kulturelt godtatt
; anerkjennelse
SITATER
-
med Beethoven fikk kunstneren et sosialt aksept som ikke tidligere hadde vært vanlig(Bergens Tidende 1983/63/6/2)
-
det er større kulturell aksept for at kvinner viser følelser offentlig(VG 08.06.2008/24)
-
det er sørgelig at status forbundet med dyre ting skal være avgjørende for at ungdom skal føle seg innafor og få den aksepten de er ute etter(Demokraten 19.02.2015/4)
2
økonomi, jus
vekselbetalerens erklæring med underskrift på vekselen
om at han forplikter seg til å betale vekselbeløpet på forfallsdagen
EKSEMPEL
-
gi sin aksept
2.1
akseptert veksel
SITATER
-
[vi] disconterer vexelen i Norges bank og sender iaften … vor tre maaneders accept til dækning
-
slaa penge paa egen accept
-
«Vi tillater os herved at anmode Dem om at indfri Deres protesterte akcept, stor kr. 750,70 inden 24 timer, hvis konkurs vil undgaaes!»
-
en aksept på et par hundre kroner med Eva som trassent