Det Norske Akademis Ordbok

"vokser opp"

35 treff

  • oppvekstområde

    substantiv område hvor barn vokser opp, område hvor vandrende dyr (især fisk) vokser opp ...
  • nordtysk

    adjektiv som gjelder det nordlige Tyskland jf. tysk ...
  • begerlav

    substantiv lav i slekten begerlav, lavslekt hvor plantelegemet består av en skorpe- eller skjellformet del som det vokser opp en busk- eller begerformet del fra vitenskapelig navn Cladoni...
  • døvfødt

    adjektiv født døv til forskjell fra døvblitt ...
  • søstergress

    substantiv rosenrot ...
  • foreldrehjem

    substantiv hjem til foreldre (hvor man vokser opp) ...
  • sårad

    substantiv renne i jorden som frø eller korn er sådd eller skal sås i, rad av planter som vokser opp etter såing ...
  • håbeite

    substantiv beite, beiting på hå (gress som vokser opp etter høyonna), beite, beitemark som er hå ...
  • snølykt

    substantiv (pyramideformet) lykt av (kram) snø, (kramme) snøballer med lys inni ...
  • bybarn

    substantiv barn som vokser opp i en by ...
  • regnbuebarn

    substantiv barn som vokser opp i utradisjonelle familiekonstellasjoner, f.eks. med to mødre eller to fedre jf. regnbuefamilie ...
  • oppvekstvilkår

    substantiv forhold, omstendigheter man vokser opp under ...
  • rognetre

    substantiv rogn, jf. tre, ved, virke av rogn ...
  • kjerneområde

    substantiv viktigste område ...
  • yngelkammer

    substantiv sted, rom for yngel, f.eks. av insekter, amfibier eller fisk ...
  • økumen

    substantiv tilhenger av, forkjemper for økumenikk ...
  • fostersøster

    substantiv jente, kvinne som man oppfostres sammen med og som ikke er biologisk søster ...
  • oppvekstår

    substantiv år da man vokser opp jf. barndomsår ...
  • sykelighet

    substantiv det å være sykelig, det å være sykelig ...
  • frisinn

    substantiv fordomsfri holdning til andre mennesker ...
  • substantiv gress som vokser opp (særlig på kunstig eng) etter høyonna (og kan gi etterslått), tid for håslått, etterslått ...
  • ettervekst

    substantiv det å vokse opp, frem eller ut etter noe annet, tilvekst, noe som vokser opp, frem eller ut etter noe annet ...
  • jantelov

    substantiv lov med ti bud som inneholder tyranniske, småskårne og tarvelige regler for levesett og livsholdning som kollektivet i småbyen tvinger det enkelte individ til å...
  • lydmur

    substantiv grense ved lydens hastighet (ca. 340 m/s) hvor det oppstår et smell eller drønn når et fly e.l. passerer jf. supersonisk ...
  • oppvekst

    substantiv det å vokse opp, frem, (den) tid da man vokser opp ...
  • stebarn

    substantiv barn som ens ektefelle har fra tidligere ekteskap, forhold, jf. stesønn, stedatter, urettferdig behandlet person, institusjon e.l. ...
  • enslig

    adjektiv som er alene (uten følge av andre av samme slag), som lever alene eller sammen med sitt, sine barn, avsidesliggende ...
  • skolastikk

    substantiv spekulativ filosofisk retning ved klosterskoler og katedralskoler i (høy)middelalderen som satte seg som særlig mål å bevise overensstemmelsen mellom kirkens ...
  • hedning

    substantiv person som bekjenner seg til hedendom, person som vokser opp uten å få innføring i, følge (stor)samfunnets og den universelle majoritetsreligionens konvensj...
  • kjønnsrolle

    substantiv system av (stereotype) forventninger o.l. som innenfor en gitt kultur (tradisjonelt) knyttes til det å være mann eller kvinne jf. kjønnsrollemønster, kj&osla...
  • katekisme

    substantiv (enkel, lettfattelig) fremstilling (i form av spørsmål og svar) av hoveddelene av det kristne trosinnhold, lærebok, opplysningsskrift e.l. om grunnsannheter, hoved...
  • oppstå

    verb befinne seg i oppreist stilling, stå opp (fra liggende eller sittende stilling, fra sengen (om morgenen)), jf. stå opp, bli levende igjen etter å ha vært d&o...
  • struktur

    substantiv måte som bestanddelene av et hele er satt sammen eller organisert på, orden jf. elektronstruktur, molekylstruktur, samfunnsstruktur, maktstruktur, språkstruktur, map...
  • belte

    substantiv bånd, rem av lær eller tøy til å ha rundt livet, langstrakt, beltelignende sone, jf. sammensetninger som skogbelte, vierbelte, gummi- eller stålb&arin...
  • gress

    substantiv blader av planter i gressfamilien eller gresslignende planter, plante i gressfamilien, urt, gressplen, blader på rotfrukter, f.eks. på poteter, turnips, gulrøtter,...

Viser treff 1 til 35 av 35 totalt