Det Norske Akademis Ordbok

frisinn

frisinn 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; frisinnet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
frisinnet
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Freisinn; jf. frisinnet
BETYDNING OG BRUK
fordomsfri holdning til andre mennesker
SITATER
  • frisind er omtrent præcist det samme som moralitet
     (Henrik Ibsen En folkefiende 165 1882)
  • [Wordsworth] endte med å fordømme alt det han hadde hyldet i sin ungdom: sin kjærlighet, sitt frisinn
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 105 1958)
  • i frisind og fremskridt er ingen som han
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 92 1904)
  • norsk frisinn er kledelig blåøyd
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 141 1976)
     | fra artikkelen «Frihetsbegrepet» (1948)
  • de unge som vokser opp i dag forveksler skamløshet med frisinn
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)