Det Norske Akademis Ordbok

jantelov

jantelov 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ja`nte-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
betegnelse først benyttet av Aksel Sandemose (1899–1965) i romanen En sjømann går i land (1931) og videreutviklet i romanen En flyktning krysser sitt spor (1933); første ledd, stedsnavnet Jante, er navnet på den jyske småbyen hvor Espen Arnakke, hovedpersonen i begge romanene, vokser opp
BETYDNING OG BRUK
litterært, især i bestemt form
 lov med ti bud som inneholder tyranniske, småskårne og tarvelige regler for levesett og livsholdning som kollektivet i småbyen tvinger det enkelte individ til å underordne seg
SITATER
  • han [hadde] overtrådt Jantelovens alfa og omega
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 163 1931)
  • vår jantelov, vår gråhet, vår mangel på skikkelser og originaler
     (Stein Mehren Kunstens vilkår og den nye puritanismen 18 1974)
  • på kråketinget gjelder Janteloven uinnskrenket
     (Peter R. Holm I disse bilder 98 1977)
  • jeg ble offer for «janteloven»
     (Arbeiderbladet 1986/92/2/1–2)
  • janteloven kan … drive enhver til selvsensur, hvis man ikke kommer seg unna
     (Karin Sveen Klassereise 97 2000)
  • en [må] glemme den norske beskjedenheten og vår strikse jantelov når en fyller ut sitt curriculum vitae til bruk i amerikanske sammenheng
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)
  • den i norsk mytologi som mer enn noen andre brøt med janteloven, var Peer Gynt
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 19 2022)