Det Norske Akademis Ordbok

enslig

enslig 
adjektiv
BØYNINGenslig
UTTALE[e:`nsli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av en med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
som er alene (uten følge av andre av samme slag)
SITATER
  • [jeg] gaar mig en enslig tur i naturen
     (Olaf Bull Digte 21 1909)
  • en enslig maase slog et slag ut i fjorden
     (Bernt Lie Mot Overmagt 179 1907)
  • ett og annet enslig lite tre sto og ga skygge
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
  • det satt en enslig bibliotekar i resepsjonen
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)
  • en enslig syklist kom kjørende nedover på den smale biten av veien mellom trikkeskinnen og fortauskanten
     (Ole Robert Sunde Langsom marmor 128 2022)
1.1 
om person, med tanke på sivilstand
 som lever alene eller sammen med sitt, sine barn
EKSEMPEL
  • enslige mødre
SITATER
  • styre huset for en enslig mandsperson
     (Henrik Ibsen Gengangere 24 1881)
     | ugift
  • hun er enslig og forladt
     (Thomas Krag Ada Wilde 51 1896)
  • annethvert barn vokser opp med enslig mor
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
1.2 
i substantivisk bruk
EKSEMPEL
  • Ensliges Landsforbund
SITAT
  • noen enslige og noen ektepar med barn
     (Finn Carling Gjenskinn 50 1994)
2 
avsidesliggende
; øde
EKSEMPEL
  • en enslig gård
SITATER
  • jeg saa paa hvert et træ ved min enslige vei
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 321)
  • der er ensligt mellem gård og gård
     (Henrik Ibsen Digte 199 1875)