Det Norske Akademis Ordbok

oppvekst

oppvekst 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd vekst
BETYDNING OG BRUK
1 
det å vokse opp, frem
2 
(den) tid da man vokser opp
EKSEMPLER
  • en vanskelig, god oppvekst
  • oppveksten på Sørlandet
  • hun var ofte syk i oppveksten
SITATER
  • I har fristet en hård opvækst
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 24 1872)
  • [hodepinen] som jeg havde været så plaget med, da jeg var i opvæksten
     (Henrik Ibsen Gengangere 107 1881)
  • der var i min opvækst en jente på Haug
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 140)
  • adferdsproblemer er ofte knyttet til både oppvekst og arv
     (Unni Lindell Slangebæreren 282 1996)
  • hennes oppvekst, hennes tid, var 50-tallet
     (Line Baugstø Speilbilder 123 1997)
  • [hun] hadde brukt altfor mye tid på å være skikkelig og pliktoppfyllende gjennom hele oppveksten
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru 152 1999)
  • i min oppvekst kunne alle gå rett ut i arbeidslivet etter sju års folkeskole
     (Karin Sveen Klassereise 79–80 2000)
  • gjennom oppveksten tilbrakte de sommerferien sammen
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
  • trinn var hun, i barndom og oppvekst
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
  • jeg har kristent livssyn med meg fra oppveksten
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
  • hvem vi tiltrekkes av, kan endre seg gjennom oppveksten og livet
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Gutteboka 195 2021)