Det Norske Akademis Ordbok

stebarn

stebarn 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ste-
BETYDNING OG BRUK
1 
barn som ens ektefelle har fra tidligere ekteskap, forhold
 | jf. stesønn, stedatter
SITATER
  • han har været lærer for … stedbørnene
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 38 1890)
  • dialektalt
     
    det er dit styvbarn, Vraal!
     (Hans E. Kinck Driftekaren 177 1908)
  • annethvert barn vokser opp med enslig mor eller med «onkler» eller med stefedre, som ikke sjelden har sine egne barn eller stebarn fra før
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol 127 1994)
  • vi sier bonusbarn og ikke stebarn
     (Nina Lykke Full spredning 206 2019)
2 
overført
 urettferdig behandlet person, institusjon e.l.
SITATER
  • samfundets stedbørn
     (Morgenbladet 15.11.1920/4/5)
     | om de svakest begavede
  • stedbarn er Vaterland og Fjerdingens arme stræde
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 341)
  • Skule Bårdssøn var Guds stedbarn på jorden
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 202 1872)
  • det var vi [arbeiderne], som blev stedbørn paa jord
     (Nils Collett Vogt Fra Vaar til Høst 85 1894)
  • ironisk
     
    den nattesøvn, som disse samfundets stebarn [kontorsjefene] ofte må finne sig i å gå glipp av på grunn av sine såkalte sociale forpliktelser
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren mottar opdrag av enhver art 89 1938)
  • samfunnets stebarn, de elendige
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)