ven
adjektiv
MODERAT BOKMÅLvent 
nøytrum
vent
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
2
dialektalt eller arkaiserende
; god
; behagelig
SITAT
-
vent er at hvile hos venlig bonde
3
dialektalt eller litterært, arkaiserende
; fager
; skjønn
SITATER
-
de vene, sorgløse lam
-
vene folk
-
de vene vidder om Mjøsen
-
[en] brud saa veen
-
væntet hun har, den væne
-
det høres som det væneste strengespil
-
svart tykkes hvidt, og stygt tykkes vent
-
ven du var, som våren
-
huldren ven, som hun sad med luren
-
de vidjer vene
-
[du er] saa fager og saa væn
-
Simon var svært glad i det væne, livlige barnet sit
-
arkaiserende, etter balladestildit vene viv
-
evighetens uvisnelige ranker slynget sig stille og vene opover| om steinornamentene på Nidarosdomen
-
en jente saa glad og troskyldig og ven
-
disse plutselige glimtene av et jenteansikts vene trekk(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
4
dialektalt, unntatt i fast uttrykk
elskelig
; snill
SITATER
-
[hun] bad mig være saa ven at opskrive min reisefælles og mit navn
-
jeg tænkte du var væn, sa han, du hjalp mig hele dagen| medgjørlig, føyelig
UTTRYKK
kjære vene!
1
brukt i inntrengende, overtalende bønn, henvendelse
-
kjære vene, vær ikke saa vond, far
-
kjære vene, bliv min brud!
-
å, kære, væne, vakre, en skilling!
-
i beroligende tiltalevene, vesle dig, kjælte hun for [fuglen] og blaaste paa de pjuskete fjær
-
kjære vene, kom inn og sett deg
2
brukt i utrop for å uttrykke mild forundring
-
livet? Kære, vene –!
-
kjære vene, hvorfor gaar du her alene?
-
kjære vene, hva gjorde du da?(Geir Gulliksen og Håvard Syvertsen In vivo LBK 2004)
4.1
dialektalt, som adverb
tekkelig
; pyntelig
; på en beskjeden måte
SITAT
-
hun bad saa smaat og saa vent