Det Norske Akademis Ordbok

varm

varm 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvarmt
nøytrum
varmt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[varm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt varmr; i denne betydningen etter engelsk hot
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som har (forholdsvis) høy temperatur ved å være opphetet
1.1 
substantivert i nøytrum
 om mat eller drikke
1.2 
som har høy temperatur som følge av sol eller tropisk luft
1.3 
om (subtropisk) land, område
 som har forholdsvis høy temperatur året rundt
1.4 
særlig om stol, plass e.l.
 som ved kroppsvarmen fra en som har sittet på den, har fått høyere temperatur enn omgivelsene
1.5 
som har (unormalt) høy temperatur som følge av kjemisk prosess (gjæring)
2 
om klær, hus e.l.
 som beskytter godt mot kulde så man ikke fryser
3 
om kroppstemperatur
3.1 
som har (eller får) høyere kroppstemperatur enn normalt (som følge av anstrengelse, hete, sykdom e.l.)
3.2 
om person
 som føler kroppstemperaturen stige som følge av glede, begeistring, livsglede, medfølelse e.l.
3.2.1 
overført
 erotisk følsom
; seksuelt interessert
3.3 
som føler seg opphetet på grunn av irritasjon, sinne e.l.
3.4 
som har normal kroppstemperatur
4 
overført
 hjertelig
; dyptfølt
4.1 
om ord, uttrykk
 som vitner om oppriktig kjærlig følelse
4.2 
om handling e.l.
 som er utført med, ledsaget av dyp, kjærlig eller oppriktig følelse
4.3 
om forhold
 som gir trøst, livsmot
5 
overført, om strev, kamp, ordkamp, debatt e.l.
 (ganske) hissig
; (ganske) heftig
5.1 
som gjelder eller er knyttet til en intens, krisepreget situasjon e.l.
5.2 
muntlig
 som er ettersøkt av politiet
6 
overført, sjelden, om meddelelse e.l.
 helt ny og overraskende
7 
overført, om klang, stemme, sang
 som virker inderlig, sjelfull ved fylde og rikdom
8 
overført, om farge
 som inneholder røde og/eller gule toner
som har (forholdsvis) høy temperatur ved å være opphetet
 | motsatt kald
EKSEMPLER
  • et varmt bad
  • varm suppe
  • varme rundstykker
  • brenne seg på en varm ovn
  • holde jernet varmt
  • stryke med varmt jern
SITATER
  • varm mad om aftenen
     (Henrik Ibsen En folkefiende 3 1882)
  • henter du varmt vand [til toddy]
     (Henrik Ibsen Vildanden 50 1884)
  • se om kaffien holder sig varm
     (Henrik Ibsen Vildanden 215 1884)
  • varme omslag
     (Peter Egge Inde i Fjordene 109 1920)
     | opphetet eller vætet i opphetet vann
  • [hun] leiet hende til den varmeste plads paa bænken indtil ovnens side
     (Sigrid Undset Korset 404 1922)
UTTRYKK
varm aftens
aftensmat som består av kokt eller stekt hovedrett (som til middag)
varm vaffel
muntlig, overført
 ørefik
 | jf. vaffel
  • varme vafler … det betød saa meget som en ørefig paa skolen
     (Elise Aubert Tidens Tegn 30 1906)
varme hender
overført
 overnaturlige evner, f.eks. til å heale
  • man har folk med «varme» hender, man har amerikanske jubelpredikanter, og man har Bratterud i radioen. Skal alle disse autoriseres?
     (A-magasinet 23.11.1985/28)
varm forgylling/forsølving
fagspråk
 forgylling, forsølving ved hjelp av et bindemiddel og oppheting
 | jf. lueforgylling
gå varm
om maskin(del) e.l.
 som er blitt overopphetet (og derfor kan ta eller har tatt skade)
  • motoren var gått varm
holde en sak varm
overført
 holde interessen levende for en sak
  • holde saken varm ved stadige påminnelser
     (forskningsrådet.no 1995)
  • [en forfatter] med sans for de pikante detaljene gjør den gamle saken varm igjen
     (schibstedforlag.no 2013)
holde lampen varm
overført
 holde noen levende interessert
en varm potet
se potet
med en varm potet i munnen
jf. potet
gå som varmt hvetebrød
gå som katten rundt den varme grøten
se grøt
gå en kule varmt
se kule
smi mens jernet er varmt
se jern
1.1 
substantivert i nøytrum
 
varmt
 om mat eller drikke
 | jf. småvarmt, kokemat
SITATER
  • koge op til lidt «varmt i livet»
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 162 1858)
  • [vi behøvde ikke] noget varmt til middag, siden far var ude
     (Henrik Ibsen Vildanden 46 1884)
  • her er en tår varmt
     (Henrik Ibsen Vildanden 219 1884)
1.2 
som har høy temperatur som følge av sol eller tropisk luft
EKSEMPLER
  • det var varmt i luften
  • det ble for varmt i solen
  • en varm sommer
SITATER
  • det blæser varmt fra Afrika
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 82)
  • varmt solskinsvejr
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 9 1895)
  • det var da ogsaa brændende varmt; solen sken, saa det skar i øinene
     (Jacob B. Bull Fjeldkraker og skogstrold 84 1906)
  • det var blit en varm dag
     (Sigrid Undset Kransen 11 1920)
  • i solen er det nu ikke lenger varmt, men hett
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 72)
  • det er så varmt, jeg kommer ikke til å få sove
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 110)
1.3 
om (subtropisk) land, område
 som har forholdsvis høy temperatur året rundt
 | jf. het
EKSEMPEL
  • varme land
1.4 
særlig om stol, plass e.l.
 som ved kroppsvarmen fra en som har sittet på den, har fått høyere temperatur enn omgivelsene
EKSEMPEL
  • sitte en stol varm
UTTRYKK
holde stolen varm for noen
også overført
 holde stilling e.l. for noen så han eller hun ikke risikerer å miste den mens han har annet oppdrag e.l.
  • hans hovedmisjon er å holde stolen varm for sin efterfølger fra Peking
     (Morgenbladet 27.02.1971/8)
1.5 
som har (unormalt) høy temperatur som følge av kjemisk prosess (gjæring)
EKSEMPLER
  • rykende varm gjødsel
  • høyet var blitt varmt
om klær, hus e.l.
 som beskytter godt mot kulde så man ikke fryser
EKSEMPEL
  • en varm seng
SITATER
  • [ærfuglen] bygger en rede saa varm og luun
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 74)
  • vil du klæde dig varmt, får du vejde ren
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 92)
  • [hun lå] varmt og mørkt i farens arm
     (Sigrid Undset Kransen 18 1920)
  • han hadde sat hurd for klevedøren, saa det rummet kunde stænges og stuen bli varmere
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 215 1925)
  • [kåpen] er lun og varm
     (Morgenbladet 1933/179/6/5)
om kroppstemperatur
3.1 
som har (eller får) høyere kroppstemperatur enn normalt (som følge av anstrengelse, hete, sykdom e.l.)
EKSEMPLER
  • arbeide seg varm
  • varm av feber
SITATER
  • De er bleven dygtig varm efter turen
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 79 1877)
  • det risled mig varmt gennem marg og blod
     (Henrik Ibsen Digte 79 1875)
  • jeg [er] både sved og varm
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 25 1883)
  • han var varm og litt forpustet
  • vi skal bevare føttene varme og hodet koldt
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 141)
  • efterat han hadde sunget sig varm … strålte den skjønne stemme med vanlig glans
     (Tidens Tegn 1932/11/3/3)
  • jf.
     
    [han smilte] så det gikk varmt gjennom henne
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 84 2010)
UTTRYKK
varm i trøya
 | varm i trøyen
3.2 
om person
 som føler kroppstemperaturen stige som følge av glede, begeistring, livsglede, medfølelse e.l.
 | jf. seiersvarm
SITATER
  • [du er] verken kald eller varm
     (Åp 3,15)
  • han blev varm af glæde
     (Amalie Skram Samlede Værker II 437)
  • hun selv blev sikrere, varmere, gladere
     (Sigrid Undset Jenny 137 1911)
  • o gid du var varm eller kold. Men lunken du er
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1936–37) 112)
     | jf. Åp 3,15
UTTRYKK
(være) varm for
(være) oppglødd, ivrig, begeistret for
3.2.1 
overført
 erotisk følsom
; seksuelt interessert
 | til forskjell fra kald
SITATER
  • unge herrer, som [med] chapaubas i arm, holder hver sin dame varm
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 43)
  • [skulle] hans væsen likeoverfor den unge kvinde være … varmere end mot andre?
     (Bernt Lie Mot Overmagt 167 1907)
  • et øiekast fra en eller anden av disse varme mandfolk
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 73 1917)
3.3 
som føler seg opphetet på grunn av irritasjon, sinne e.l.
EKSEMPEL
  • bli varm av sinne
UTTRYKK
bli varm om ørene
se øre
3.4 
som har normal kroppstemperatur
 | til forskjell fra kald
EKSEMPEL
  • holde føttene varme
SITATER
  • [tjenerne] dekket [David] til med tepper, men han kunne ikke bli ikke varm
     (1 Kong 1,1)
  • når to ligger sammen, blir de varme; men hvordan kan den som ligger alene, holde seg varm?
     (Fork 4,11)
  • blodet silte varmt og dampende fra en krop som gav livet fra sig
     (Mikkjel Fønhus Det skriker fra Kverrvilljuvet 3 1920)
overført
 hjertelig
; dyptfølt
SITATER
  • den [udødelige kjærlighets blomst] ømt har jeg plejet, ledet mit varmeste blod til rødderne dybt i min barm, dugget den med min graad
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 15)
  • vi ofre dig vil taarer varme
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 2)
  • hans varme hjerte og levende indbildningskraft
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 118 1865)
  • en mand, der føler varmt for friheds sag
     (Henrik Ibsen Catilina 18 1875)
  • varme længsler mod et dådrigt liv
     (Henrik Ibsen Catilina 37 1875)
  • et hjerte, bankende og varmt
     (Henrik Ibsen Catilina 133 1875)
  • manden med det varme hjerte og den åbne hånd
     (Henrik Ibsen De unges forbund 24 1874)
  • fars store varme hjertelag
     (Henrik Ibsen En folkefiende 107 1882)
  • [Asta sier] stille, varmt bevæget
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 143 1895)
  • den varmeste taknemmelighed
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 344)
  • der var klang av varm glæde ogsaa i hendes stemme
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 330)
  • bedrøvelsen var frisk og interessen var varm
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 217)
4.1 
om ord, uttrykk
 som vitner om oppriktig kjærlig følelse
SITATER
  • et haandtryk fulgte efter, langt og varmt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 476)
  • hun har varme øjne
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 30 1873)
  • De ejer varme ord for stærke tanker
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 55 1873)
  • hendes øjne kunde bede den varmeste bøn
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 36 1883)
  • det varme beundrende blik
     (Jonas Lie Gaa paa! 334 1882)
  • [Kristiania] både trækker og støder fra. Der er noget varmt i dens kulde og noget koldt i dens varme
     (Edvard Grieg Artikler og taler 120)
  • hver gang fik hun et varmt smil
     (Peter Egge Inde i Fjordene 337 1920)
  • «Gud unde dig mange glade dager der, hustru min!» sa han, varm i røsten
     (Sigrid Undset Husfrue 5 1921)
  • [hun er frodig] og med en varm blekhet over det renskårne ansiktet
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 26 1929)
  • overalt bar hennes sang bud om varme tanker fra et følsomt sinn
     (Nationen 1937/281/3/7)
4.2 
om handling e.l.
 som er utført med, ledsaget av dyp, kjærlig eller oppriktig følelse
SITATER
  • et sted, som fortjener at anbefales på det varmeste
     (Henrik Ibsen En folkefiende 31 1882)
  • du tog dig så varmt af din gamle vens søn
     (Henrik Ibsen Vildanden 32 1884)
  • brevet er så varmt og så smukt og så hjerteligt skrevet
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 220 1896)
  • hans hjerte slog varmt; det var hans lille søns kammer
     (Alexander L. Kielland Fortuna 280 1884)
  • de havde en meget forskjellig opfatning, idet hr. Johannes paa det varmeste forsvarte endog dens [den franske revolusjons] blodigste ekscesser
     (Bernt Lie Mot Overmagt 155 1907)
  • [fremførelsen ble] lønnet med varmt bifall
     (Nationen 1938/101/3/6)
  • han blev varmt hyldet
     (Nationen 1939/293/5/1)
  • hvor Danmarks liv var varmt og nært, fra hav til hav fortrolig kjært
     (Nordahl Grieg Friheten 88 1945)
  • når høyrepolitikere i åra etter 1963 omtalte «samarbeidsregjeringen», fikk de en egen varm tone i stemmen
     (Dagbladet 28.08.2013/3)
UTTRYKK
ta varmt imot noe(n)
 | mindre vanlig ta noe(n) varmt imot
ta imot noe(n) med hjertelighet og velvilje
  • jf.
     
    vi andre blev liggende udenfor med baaden for at tage varmt imod dem
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 79 1903)
  • [han er] skuffet over et miljø som i starten tok varmt imot ham, men som vendte ham ryggen når det gikk for bra
     (Jakt & Fiske 2002/nr. 7 LBK)
  • utspillet … var blitt tatt varmt imot
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • en hyggelig og smilende kelner tok dem varmt imot
     (Bergens Tidende 07.11.2014/28)
 
varme hender
metonymisk
 ansatte i omsorgsyrker
  • riktignok har det blitt flere varme hender i barnehagene og innen eldreomsorgen, men det tradisjonelle byråkratiet har likevel est ut
     (Telemarksavisa 18.06.2013/2)
4.3 
om forhold
 som gir trøst, livsmot
SITAT
overført, om strev, kamp, ordkamp, debatt e.l.
 (ganske) hissig
; (ganske) heftig
SITATER
  • varme debatter
     (Alexander L. Kielland Fortuna 99 1884)
  • en varm disput
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 194 1897)
  • det blev et ganske varmt arbeide midt derinde blandt de rasende dyr
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 393 1903)
UTTRYKK
gå varmt for seg
være en heftig, hissig (ord)kamp
  • han kan den kunst å fekte også når det går varmt til mellem skjoldene
     (Nationen 1939/294/5/2)
gi noen en varm mottagelse
sette seg kraftig til motverge mot noen
 | jf. mottagelse
  • [polaroksene] stod og hvæssede sine horn, parate til at give fienden en varm modtagelse
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 223 1903)
  • jf.
     
    Kong Carl fikk … snart følelsen av at en varm mottagelse ventet ham
     (Olaf Benneche Tordenskjold 81 1929)
varm krig
 (dannet som motstykke til kald krig)
overført
 full krig med virkelige våpen
  • tvinge russerne til å gå over til «varm» krig
     (Aftenposten 1948/457/3/5)
  • jf.
     
    Korea-krigen hadde gjort den kalde krigen varm
     (Per Øyvind Heradstveit Hemmelige tjenester 77 1973)
5.1 
som gjelder eller er knyttet til en intens, krisepreget situasjon e.l.
UTTRYKK
varm (telefon)linje
 (etter engelsk hot line)
direkte telefonforbindelse mellom toppledelsen i Washington og Moskva, til bruk i krisesituasjoner
  • den «varme linje» mellom Washington og Moskva vil … kunne benyttes under slike omstendigheter
     (Samtiden 1965/588)
5.2 
muntlig
 som er ettersøkt av politiet
SITAT
  • da han fikk et tips om at han var «varm», at narkotikapolitiet var på sporet, flyttet han sin produksjonsavdeling
     (Dagbladet 1968/220/21/4)
overført, sjelden, om meddelelse e.l.
 helt ny og overraskende
 | jf. fersk
SITAT
overført, om klang, stemme, sang
 som virker inderlig, sjelfull ved fylde og rikdom
SITATER
  • ved at høre Ole Bull igaar var min glæde og henrykkelse den, at han havde bevaret sit prægtige strøg, sin varme tone, sine geniale anløb
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 185)
  • på lange bærende toner kan [stemmen] lyde betagende varm og edel
     (Nationen 1937/281/3/7)
  • hun sang romansen mest følsomt og varmt
     (Aftenposten 1937/512/8/7)
  • hans vakre tenor og varme hjertelige resitasjon
     (Nationen 1938/125/2/5)
overført, om farge
 som inneholder røde og/eller gule toner
EKSEMPEL
  • rødt, gult og oransje er varme farger
SITAT
  • cortenstålet er kjent for å ruste saktere på grunn av behandlingen som allerede har gitt det harde materialet en rustrød og varm farge
     (dagbladet.no 25.10.2010)