vaffel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vaffelen, vafler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vaffelen
ubestemt form flertall
vafler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va´f:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra tysk dialekt waffel 'slag på munnen', grunnbetydning 'stor, hengende munn', nederlandsk wafel i samme betydning; til tysk dialekt waffe 'stor munn', waffen, wafen 'tale, hyle', opprinnelig lydord; trolig ofte oppfattet
som samme ord som vaffel; jf. sitatet
under denne betydningen
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig, foreldet
slag på munnen
SITAT
-
overførtnu vil jeg til slutning give dig [Asbjørnsen] en rigtig varm vaffel, som du mer end har fortjent. Hva er det for sludder, at …(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 121 (1834) Jørgen Moe)
2
muntlig, foreldet
ørefik
SITATER
-
[jeg] gav ham en varm vaffel, som vi i gamle dage kaldte det paa skolen(Den Constitutionelle 1838/24/1/2)
-
Magnus følte en kriblende lyst i sig til å gå rett bort og vafle sendemannen, vaffel høire, vaffel fra venstre