Det Norske Akademis Ordbok

bærtur

bærtur 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
tur for å plukke (skogs)bær
 | jf. sopptur
SITAT
  • det nytter ikke å dra på bærtur med en som ikke drar hjem før han har fått tjue liter, selv om det har stått i avisen at det så godt som ikke er et bær det året
     (Torun Lian Frida – med hjertet i hånden 43–44 1991)
UTTRYKK
på bærtur
1 
muntlig
 langt unna der man skulle være
  • Start-keeperen var på bærtur da [NN] curlet inn 2–1 til Lillestrøm på frispark
     (agderposten.no 29.06.2011)
2 
muntlig
 på villspor
  • kanskje var han på bærtur. Enhver etterforskning besto av en million detaljer hvorav i beste fall noen ganske få ville vise seg å få relevans for saken
     (Bror Hagemann Rød java 30 1998)