tripp
substantiv
BØYNINGet; trippet, tripp 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
trippet
ubestemt form flertall
tripp
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trip:]
ETYMOLOGI
til tripp
BETYDNING OG BRUK
det å trippe
; (lyd av) trippende fottrinn
SITAT
-
[han hørte] trip udenfor stuen