raptus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; raptusen, raptuser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
raptusen
ubestemt form flertall
raptuser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin raptus 'sinnsforvirring', av latin raptus 'rykk, krampe', til rapere 'rive, rykke'; jf. tysk Raptus
BETYDNING OG BRUK
anfall av sykdom, sterk lyst, energi e.l.
SITATER
-
[en] raptus af søsyge
-
hans mor havde også slige fysiske raptusser iblandt
-
overførtlyset fik en raptus af dunkelhed
-
Pål Flata [får] en raptus med å smådanse og fekte med armene
-
slåttonn er slåttonn, det var en raptus som fór dem i blodet
-
han tog sine bad flere gange om ugen iblandt naar han ligesom havde en brændende raptus til dem| brennende og plutselig trang
-
den poetiske raptus kunne når som helst ta slutt
-
[Augustins] ungdoms filosofiske raptus [var] elitær og egosentrisk
-
[hun] begynte å betrakte seg som en som hadde hatt den ene raptusen
-
min poetiske raptus er definitivt forbi(Selma Lønning Aarø Jeg kommer snart 18 2013)