Det Norske Akademis Ordbok

rundtur

rundtur 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
runde, tur, utflukt omkring i et område
; rundreise
SITATER
  • jf.
     
    [han] tog sig en rundtur i værelset og undersøgte nøiagtig gardinerne
     (Aftenposten 06.10.1914/3 Øvre Richter Frich)
     | fra kjellerføljetongen «Havets øine»
  • hvad han ønsked sig, siger han, var en rundtur rundt kysten til Bergen
     (Knut Hamsuns brev I 188)
  • vi tar en kort rundtur gjennem utstillingsområdet
     (Tidens Tegn 1929/227/8/2)
  • [NN] kom tilbake til Sør-Sudans hovedstad Juba tirsdag kveld etter en rundtur i de verst herjede områdene
     (NTBtekst 29.01.2014)
2 
reise frem og tilbake samme vei (med samme kommunikasjonsmiddel)
EKSEMPEL
  • skipet bruker 14 dager på rundturen over Atlanteren
SITAT
  • han har fulgt med «Bergensfjord» på denne rundtur
     (Aftenposten 1930/142/8/3)