Det Norske Akademis Ordbok

joggetur

joggetur 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av jogge og tur
BETYDNING OG BRUK
lett løpetur, foretatt for å mosjonere
SITATER
  • jf. dikttittelen
     
    Joggetur i oktober
     (Peter R. Holm Portrettalbum 47 1975)
  • den lille runden omkring friarealet hjemme er knapt å regne for en joggetur
     (Knut Faldbakken Bryllupsreisen 172 1982)
  • AG kjente det livløse Romsås fra sine joggeturer
  • Danielsen forlater leiligheten på Ekeberg ved åttetiden om kvelden for å ta seg en joggetur
     (Jan Mehlum Det annet kinn LBK 1999)
  • han fikk slag under en joggetur
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)