Det Norske Akademis Ordbok

ridetur

ridetur 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ride; se ri
BETYDNING OG BRUK
tur, utflukt med hest eller annet ridedyr
SITATER
  • en ridetur i solrenningen
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 67 1972)
  • vi blir tilbudt ridetur på kamel
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)